James Douglas (Svarte-Douglas)
skotsk soldat og ridder som kjempet i Den skotske uavhengighetskrig / From Wikipedia, the free encyclopedia
James Douglas, også kalt «den gode sir James» og «Svarte-Douglas» (født ca. 1286, død 25. august 1330), var en skotsk soldat og ridder som kjempet i Den skotske uavhengighetskrig. Han var sønn av William Douglas (død ca. 1298), som hadde støttet William Wallaces krig, ble fanget av engelskmennene og døde i Tower of London. Hans mor var Elizabeth Stewart, datter av Alexander Stewart, 4. High Steward av Skottland.
James Douglas | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1286[1] Douglas | ||
Død | 25. aug. 1330 Teba | ||
Beskjeftigelse | Condottiere | ||
Embete | |||
Far | William Douglas | ||
Mor | Elizabeth Stewart[2] | ||
Søsken | Archibald Douglas John Stewart, Lord of Bonkyl James Stewart, 5. High Steward av Skottland Hugh the Dull, Lord of Douglas | ||
Barn | William IV, Lord of Douglas[2] Archibald Douglas, 3. jarl av Douglas | ||
Nasjonalitet | Skottland | ||
Våpenskjold | |||
Skottlands urolig tid hadde tre store helter: Robert Bruce, William Wallace og den tredje var James Douglas. Han kjempet trofast for Robert Bruce hele livet og var andre i kommando nest etter kongen selv. Han var en av de som signerte Arbroath-deklarasjonen av 1320. For skottene var James Douglas en legendarisk helt, for engelskmennene hadde han et rykte for å dukke opp fra intet med et mot og en dristighet av nær demonisk karakter. Etter at han og styrkene hans forfulgte flyktende engelskmenn etter slaget ved Bannockburn ble han et spøkelse som nord-engelsk mødre skremte barn med, som en engelsk vuggevise minner om:
- Hush ye, hush ye, little pet ye. Hush ye, hush ye, do not fret. The Black Douglas shall not get ye...