Japans utenriks- og sikkerhetspolitikk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Japans utenriks- og sikkerhetspolitikk er et ansvar for Japans utøvende myndigheter. Japans utenriks- og sikkerhetspolitikk har gjennomgått flere distinkte faser, alle preget av den regionale ordenen i Øst-Asia og tendenser i det internasjonale politiske systemet. På 2000-tallet er Japan blant verdens største økonomier og givere av utviklingshjelp.
Japans politiske system
- Regjeringen
- Statsminister
- Parlamentet
- Rettsvesenet · Høyesterett
- Valg i Japan
- Overhuset: 2007 · 2010 · 2013
- Underhuset: 2009 · 2012 · 2014
- Politiske partier:
Liberaldemokratene · Demokratene ·
Kōmeitō · Gjenreisningspartiet
Hovedlinjene i Japans nåværende utenriks- og sikkerhetspolitikk ble trukket opp i etterkant av Japans kapitulasjon under den andre verdenskrig og fredsoppgjøret i San Francisco-traktaten. Med grunnloven av 1947 ble Japans politiske system omformet til et konstitusjonelt monarki og representativt demokrati. Grunnloven forbyr angrepskrig og kjernefysiske våpen. Japan fører en antimilitaristisk utenrikspolitikk, og søker internasjonalt samarbeid gjennom organisasjoner som FN, WTO og G7. Japan ønsker å bli fast medlem av FNs sikkerhetsråd.[1] Japans militære allianse med USA er den lengstlevende alliansen mellom to stormakter etter freden i Westfalen.[2] USA tillot en delvis gjenopprustning av den gamle aksemakten, for å trekke Japan inn i konfrontasjonen med Sovjetunionen i Øst-Asia under den kalde krigen. I 1960- og 1970-årene opplevde Japan en stor økonomisk vekst som økte landets internasjonale innflytelse.[3][4]
Etter den kalde krigen fikk Japans «sjekkheftediplomati» under Gulfkrigen straks konsekvenser for forholdet til USA.[5] Japans tilbakekomst som en regional stormakt forvansket det historisk sett kompliserte forholdet til Kina og Korea. Økonomisk stagnasjon fra slutten av 1990-årene har bidratt til å svekke Japans innflytelse til fordel for Kina.[6][7] Japan har deltatt i FNs fredsbevarende styrker i Kambodsja og Mosambik og på Golanhøyden og Øst-Timor. Japanske marinefartøyer har vært stasjonert i Indiahavet til forsyningsformål i etterkant av terrorangrepene mot USA i 2001. Japans landbaserte selvforsvarsstyrker hadde en bataljon stasjonert i det sørlige Irak for å bidra med gjenoppbygging mellom 2003 og 2006, men har ikke anvendt militæret i strid.[8] Japan inngikk militære samarbeid med Australia i 2007 og India i 2008. Australia og India er også allierte med USA.[9][10]