Jernbanetog
sammenkoblede skinnegående vogner / From Wikipedia, the free encyclopedia
Et jernbanetog, oftest bare kalt tog, har i dag flere betydningsnyanser:
- Sammenkoblede jernbanekjøretøy (se betydning 2) som brukes til å framføre et tog på en jernbanestrekning. Dette er en jernbanedriftsmessig forståelse av begrepet tog. Den norske jernbanekjøretøyforskriften definerer tog som: «trekkraftkjøretøy, med eller uten vogner, som er gitt et tognummer i en rute og som skal kjøres fra et bestemt utgangssted til et bestemt ankomststed».[1] Definisjonen omfatter altså ikke f.eks. et hensatt tog, mens f.eks. en enslig motorvogn eller skinnebuss i rute er et tog.
- Jernbanekjøretøy som er koblet sammen og der minst én av enhetene er selvgående. Dette er den gjengse forståelse av begrepet tog.[2][3]
- Jernbanekjøretøy i sin alminnelighet, uten krav til antall eller om det er selvgående eller ikke, eller om det brukes i togframføring der og da. Dette er en bruk av ordet som har oppstått i de senere årene og som eldre personer og de med jernbanekunnskap oftest anser som feilaktig.[trenger referanse] Denne betydningen er mindre spesifikk i og med at den inkluderer mer enn både den gjengse og den jernbanefaglige.