Jevndøgn
tidspunkt når jordens rotasjonsakse ikke heller mot eller fra solen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver. Det skyldes at jordens akse står vinkelrett på en tenkt linje trukket mellom solen og ekvator.
Vårjevndøgn eller jamvår faller i det 21. århundre på 19. mars (18 ganger, første gang i 2048), 20. mars (79 ganger, blant annet f.o.m. 2012 t.o.m. 2047) eller 21. mars (i 2003, 2007 og 2011) norsk tid.
Høstjevndøgn faller i det 21. århundre på 21. september (i 2096), 22. september (74 ganger, blant annet f.o.m. 2064 t.o.m. 2095) eller 23. september (25 ganger, siste gang i 2063) norsk tid. I perioden 2004–2031 faller høstjevndøgn vekselvis to år på 22. september og to år på 23. september norsk tid. I perioden 2032–2063 faller høstjevndøgn vekselvis tre år på 22. september og ett år på 23. september.
I astronomien er ekvinoktium et samlebegrep for alle sammenhenger der dag og natt er like.
Ordet er avledet fra latin aequinoctium, fra aequus (lik) og nox, genitiv noctis (natt). Dag og natt er ikke eksakt like lange, på grunn av solens vinkelstørrelse, atmosfærisk refraksjon, og den raskt forandrende daglengden som forekommer på de fleste breddegrader rundt jevndøgnene. Lenge før de oppdaget denne likheten, merket primitive kulturer ved ekvator seg dagen når solen kommer opp rett i øst går ned rett i vest, og dette skjer virkelig på dagen nærmest den astronomiske definisjonen av jevndøgn. Som en følge blir daglengden 12 timer ifølge et korrekt konstruert og oppstilt solur.
På den nordlige halvkule er jevndøgnet i mars vårjevndøgn, mens jevndøgnet i september er høstjevndøgn. På den sydlige halvkule er det omvendt. Datoene varierer litt på grunn av skuddår, tidssoner og andre faktorer.[1]
Siden månen (og i mindre grad planetene) får jordens bane til å variere litt fra en perfekt ellipse, er jevndøgn offisielt definert ved solens mer regulære ekliptiske lengde snarere enn dens deklinasjon. Jevndøgnsøyeblikkene er for tiden definert til å være når solens apparente geosentriske lengde er 0° eller 180°.[2]