Johan Storm
From Wikipedia, the free encyclopedia
Johan Fredrik Breda Storm, (født 24. november 1836 i Lom i Gudbrandsdalen, død 26. oktober 1920 i Kristiania) er en av Norges mest internasjonalt kjente filologer, med hovedvekt på engelsk. Han grunnla en ny undervisningsmetode i levende språk, og ble en banebryter for fonetikk. Den franske språkmannen Paul Passy kalte ham «probably the greatest practical linguist, as also the greatest phonetician, in the world».[4] Han ble også kalt «nordmennenes professor Higgins».
- Se også hjerneforskeren Johan Frederik Storm.
Kjappe fakta Født, Død ...
Johan Storm | |||
---|---|---|---|
Født | 24. nov. 1836[1][2][3] Lom | ||
Død | 26. okt. 1920[2] (83 år) Christiania | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, oversetter, universitetslærer, bibeloversetter | ||
Far | Ole Johan Storm | ||
Søsken | Oscar Wilhelm Eugen Storm Gustav Storm | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo |
Lukk