From Wikipedia, the free encyclopedia
Johann Friedrich Blumenbach (født 11. mai 1752 i Gotha i hertugdømmet Sachsen-Gotha-Altenburg, død 22. februar 1840 i Göttingen i kurfyrstedømmet Hannover) var en tysk anatom og antropolog. Han var lenge meget sentral innenfor fysisk antropologi.
Johann Friedrich Blumenbach | |||
---|---|---|---|
Født | 11. mai 1752[1][2][3][4] Gotha[5][6][7] | ||
Død | 22. jan. 1840[1][2][3][4] (87 år) Göttingen[8][6][7] | ||
Beskjeftigelse | Anatom, antropolog, paleontolog, zoolog, lege, universitetslærer, fysiolog, kurator, biolog | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen[9] Friedrich-Schiller-Universität Jena[9] Ernestinum Gotha | ||
Doktorgrads- veileder | Christian Wilhelm Büttner | ||
Far | Heinrich Blumenbach | ||
Barn | Georg Heinrich Wilhelm Blumenbach | ||
Nasjonalitet | Sachsen-Gotha-Altenburg Sachsen-Coburg-Gotha | ||
Gravlagt | Albanifriedhof | ||
Medlem av | 9 oppføringer
Royal Society (1793–)
Accademia delle Scienze di Torino (1803–)[6] Det russiske vitenskapsakademi (1826–)[10] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Bayerische Akademie der Wissenschaften Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1793)[11] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1794–)[12] | ||
Johan Friedrich Blumenbachs far var gymnasialprofessor Heinrich Blumenbach (1709–1787), og hans mor var Charlotte Eleonore Hedwig Buddeus (1727–1794), aom var en datter ac den gothaiske visekansler Karl Franz Buddeus.[13] Han hadde to søsken: Charlotte Sophie Henriette (død 1802), gift med matematikeren Johann Heinrich Voigt,[14] og Friedrich Wilhelm Carl Ernst (død 1806).[15]
Fra 1769 studerte Johann Friedrich Blumenbach medisin ved universitetet i Jena og fra 1772 ved universitetet i Göttingen.
I Göttingen tok han doktorgraden i 1775 med De generis humani varietate nativa («Om menneskehetens naturlige ulikheter») og fikk året etter en professorstilling i medisin. I nesten 60 år holdt han forelesninger om naturhistorie, sammenlignende anatomi, fysiologi og medisinsk historie.
Blumenbach regnes som en vesentlig grunnlegger av zoologi og antropologi som vitenskapelige disipliner.[16] Han var av betydning som motstander av preformasjonsteorien, som talsmann for vitalismen og viktig som raseteoretiker hva gjaldt mennesker. I motsetning til den snart framherskende oppfatning om at de fem postulerte menneskerasene hadde oppstått uavhengig av hverandre, var Blumenbach av den oppfatning at alle mennesker har felles opphav. Hovedargumentet hans var at overgangene mellom variantenes egenskaper var så gradvise at det var umulig å trekke faste grenser.
Blumenbach støttet seg på studier av kranier i sine rasestudier, og inndelte menneskeslekten i fem varieteter.[17] Disse var:
Til den kaukasiske varietet regnet han alle européere (utenom finner og samer), vestasiatene helt til Ob, Kaspihavet og Ganges samt de lyse nordafrikanerne. Den mongoliske varietet omfatter nesten alle asiater, med mindre de tilhører kaukasierne eller malayene, videre samer og finner og de nordamerikanske eskimoene. Til den etiopisk varietet hører alle afrikanere med unntak av dem som bor ved nordkysten, og til den amerikanske alle amerikanske indianere, altså hele Amerikas eldre befolkning med unntak av eskimoene. Den malayiske varietet omfatter ifølge Blumenbachs system de oceaniske øyenes befolkning og de innfødte på Marianene, Filippinene, Molukkene og Sundaøyene og i Asia befolkningen på Malakkahalvøya.[19]
Det var Blumenbach som utmyntet begrepet kaukasier om de hvite; han anså at Kaukasus var mennesketns urhjem ettersom mennesker var så vakre der.
Som paleontolog var Blumenbach den første som beskrev ullhåret mammut, ullhåret neshorn og irsk kjempehjort (1799).[20]
Blumenbachs Handbuch der vergleichenden Anatomie und Physiologie (Göttingen 1804, 3. opplag 1824) ble oversatt til nesten alle europeiske språk.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.