Johannes Flintoe
dansk-norsk maler / From Wikipedia, the free encyclopedia
Johannes Flintoe (født 29. juli 1787[8][9] i København død 27. januar 1870 i København) var en dansk maler som virket i Norge. Han er kjent for sine landskapsmalerier (særlig fra Telemark, Hardanger og Sogn), blant annet i Fugleværelset på Slottet (1839–41),[10] for sine draktstudier, og skildringer av gamle bygninger og folkeliv. Flintoe var observant og hans tegninger er av stor kulturhistorisk betydning. Han tegnet og malte flere stavkirker. Ål stavkirke beskrev han nøye i tegning blant annet hvilken himmelretning han betraktet bygget.[11]
Johannes Flintoe | |||
---|---|---|---|
Født | 1787[1][2] København[3] | ||
Død | 27. jan. 1870[4][5][6] København | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
Nasjonalitet | Danmark Norge | ||
Gravlagt | Assistens Kirkegård[7] | ||
Han studerte ved Kunstakademiet i København til 1802, og kom til Christiania (Oslo) i 1811 (der broren Jacob Edvard hadde etablert seg som murmester tidligere).[12] Flintoe kom i kontakt med kunstinteresserte offiserer ved Krigsskolen, spesielt med den yngre Gerhard Munthe fra Ytre Kroken i Sogn.[13] Johannes Flintoe var lærer ved Tegneskolen fra 1819 til 1851 og vendte deretter hjem til København.