Telemark
fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Telemark er et norsk fylke og geografisk region på Østlandet som har eksistert siden middelalderen i ulike former. Fylket grenser til Vestfold i sørøst, Buskerud i nordøst, Agder i sørvest, og Rogaland og Vestland i nordvest.
| Telemark | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Telemark fylke | |||||
| |||||
| Basisdata | |||||
| Administrasjonssenter | Skien | ||||
| Statsforvalterens hovedsete | Tønsberg[lower-alpha 1] | ||||
| Statsforvalterembete | Vestfold og Telemark | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 15 298,16 km²[1] 13 832,42 km²[2] 1 465,74 km²[2] | ||||
| Befolkning | 177 093[a] | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Fylkesordfører | Sven Tore Løkslid (Ap) (2023) | ||||
| Statsforvalter | Fred-Ivar Syrstad | ||||
 Telemark 59°20′00″N 8°30′00″Ø | |||||
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB | |||||
Navnet Telemark kommer av norrønt Þilamǫrk, navngitt etter folkegruppen Þilir som levde i det området som senere ble kalt Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden. Som moderne administrativ region oppstod Telemark på 1200-tallet under navnet Skiensysla, som senere ble videreført som Bratsberg len, Bratsberg amt og fra 1919 som Telemark fylke. Bratsberg var fra slutten av 1500-tallet et eget hovedlen og kan dermed også forstås som en egen riksdel. Opprinnelig betegnet navnet Telemark bare Øvre Telemark, men fra slutten av 1500-tallet ble navnet Telemark også tatt i bruk om administrative og kirkelige enheter som omfattet det meste av og tidvis hele Bratsberg amt. Bratsberg amt endret navn til Telemark fylke i 1919. I 2020 ble Telemark fylke mot sin vilje slått sammen med Vestfold til den nye regionen Vestfold og Telemark,[3] men bestod som eget valgdistrikt og i andre administrative sammenhenger. Telemark ble reetablert som fylke i 2024.[4] Telemark er også valgkrets ved stortingsvalg og lagsogn.[5]
Telemark strekker seg fra Skagerrak til Hardangervidda. Geografisk, topografisk, kulturhistorisk og språklig danner Telemark en overgang mellom Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, og er kjennetegnet av stor naturgeografisk og kulturell variasjon. De indre delene, Øvre Telemark, består av fjell, daler og innsjøer, har tradisjonelt ingen byer og var tradisjonelt kjennetegnet av et relativt egalitært bondesamfunn. De flatere områdene ved kysten var tradisjonelt kjennetegnet av sjøfart og handel, var Norges viktigste industriregion siden 1500-tallet og Telemarks viktigste by Skien var fra 1500-tallet en av Norges største byer. Hovedskillemerkene mellom østnorske og vestnorske dialekter går gjennom Telemark, og talemålet i Telemark er svært varierende, fra standard østnorsk til dialekter som ligger nær opp til konservativ nynorsk i deler av Øvre Telemark. Øvre Telemark har flere kulturminner fra middelalderen enn noen annen region i Norge. Telemark har vært sentral i norsk folkemusikk, bunadbevegelsen og fremveksten av moderne skisport, og har gitt navn til skisporten Telemarkskjøring.
.jpg)
Administrativ historie
Navnet Telemark kommer av norrønt Þilamǫrk, Þelamǫrk eller Þelamørk, et navn som igjen er sammensatt av Þilir, folkegruppen som levde i det området som tilsvarer dagens Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden, og ordet mǫrk som betyr mark eller skog. Navnet Telemark var fra folkevandrings- eller vikingtiden til tidlig moderne tid bare knyttet til det som senere ble kalt Øvre Telemark. Bygdene nedenfor Telemark ble opprinnelig kalt Grenland, mens kyststripen ble kalt Grenmar og Vestmar. Fra høymiddelalderen til 2020 dannet disse landskapene en administrativ enhet i Norge som syssel, len, hovedlen, amt og fylke under forskjellige navn.
Det historiske Grenafylke lå nedenfor Telemark og omfattet Grenland, distriktet omkring Norsjø og kystområdene Grenmar og Vestmar. Fra omkring 1160 ble Grenafylke videreført som Skiensysla, som bestod av to deler, Tiendetaket (Grenland) og Skattlandet (det egentlige Telemark), som da hadde blitt en del av sysla. Skiensysla ble videreført som Bratsberg len fra senmiddelalderen til 1662, deretter som Bratsberg amt (1662–1919) og Telemark fylke (1919–2020).
Telemark fikk fra 1591 gradvis en bredere betydning enn bare Øvre Telemark gjennom at navnet ble tatt i bruk om ulike administrative og kirkelige enheter med navnet Nedre Telemark(en) i Grenland, dvs. de senere kommunene Bø, Sauherad, Notodden, Nome, Drangedal og vestre Skien, som hadde utgjort skipreidene Lindheim og Volufors (Ulefoss). Fra 1600-tallet av lå det meste av Bratsberg amt, unntatt Bamble, i fogderier, sorenskriverier og prostier med Telemark i navnet. Fra 1600-tallet begynte derfor Telemark(en) å bli etablert som et navn som kunne omfatte hele eller det meste av amtet, hvertfall i administrativt henseende.
Bratsberg var på 1500-tallet et underlen under Akershus len, men fra utgangen av 1500-tallet ble Bratsberg et eget hovedlen. Ved amtsinndelingen i 1671 ble Bratsberg underlagt Christiansand stiftamt, og i 1687 ble amtet underlagt Akershus stiftamt. På 1500-tallet bestod Bratsberg len av to fogderier, det store Telemarken fogderi og det vesentlig mindre Bamble fogderi. Geistlig var Bratsberg delt i Øvre Telemark prosti, Nedre Telemark prosti og Bamble prosti, som siden reformasjonen hørte til Oslo stift; 1631 ble Øvre Telemark en del av Stavanger stift og fra 1682 en del av Christianssand stift. Bamble fogderi tilhørte en kortere tid (1680–1684) Nedenes amt før det igjen ble en del av Bratsberg; Bamble fogderi ble i 1693 innlemmet i Telemarken fogderi, som dermed utgjorde hele Bratsberg amt. I 1745 ble fogderiet delt i Øvre Telemarken fogderi og Nedre Telemarken og Bamble fogderi; Nedre Telemarken omfattet da Skiensfjorden/Grenland og Midt-Telemark. Bratsberg var inndelt i sorenskriveriene Bamble, Nedre Telemark, Øvre Telemark østfjelske og Øvre Telemark vestfjelske, og hele amtet tilhørte Skien lagdømme; i 1797 ble fogderiene Nedre Telemark og Bamble underlagt Akershus stiftsoverett og Øvre Telemark underlagt Christianssand stiftsoverrett.
I 1919 skiftet Bratsberg amt navn til Telemark fylke; et forslag om navnet Telemark og Grenland ble nedstemt. I dansketiden ble navnet skrevet i bunden form som Telemarken, men da navnet ble tatt i bruk som fylkesnavn ble den ubundne formen vanlig. Fylket ble slått sammen med Vestfold til Vestfold og Telemark fylke i 2020; Telemark fylkesting stemte mot sammenslåingen, men ble allikevel vedtatt sammenslått av Stortinget.[6]
Kirker og bygninger
Telemark har i norsk sammenheng i særklasse flest bygninger fra middelalderen; blant disse er en rekke steinkirker som Kviteseid gamle kirke, Seljord kirke og Bø gamle kirke, og stavkirkene Eidsborg stavkirke og Heddal stavkirke, Norges største i sitt slag. Det er også funnet rester etter to store stavkirker på samme sted i Skien; videre en rekke trebygninger fra bondegårder, brukt til boliger og lagring. Noen blant Norges høyeste bygninger finnes i Telemark, for eksempel Hydro fullgjødselfabrikk nr 4, Skien kirke og Såheim vannkraftverk.
Bønder
Telemark var i middelalderen det området i Norge med flest selveiende bønder (i motsetning til leilendinger), spesielt i Øvre Telemark.[7] De middelalderske telemarksbøndene har også rykte på seg for å ha vært voldelige. I 1395 skrev biskop Øystein Aslaksson at bøndene i Telemark var ukristelige, og dessuten de mest voldelige i Norge. Bøndene i Telemark betalte hverken skatt eller tiende, trolig fordi det var et utkantstrøk der det var vanskelig å kreve inn skatt.[8]
I gammel tid ble Øvre Telemark også kalt Skattlandet, mens Grenland ble kalt Tiendetaket. Navnene Skattlandet og Tiendetaket har begge sitt opphav i at bøndene i Øvre Telemark bare betalte hovedtiende, mens grenene i Grenland betalte full tiende av alle naturalia.[9]
En tredel av alle diplomer (rettsdokumenter) som omhandler drap fra perioden 1300–1560, er fra Telemark. Dette kan skyldes at bøndene i Telemark fortsatt levde etter den gamle ættekulturen, men de mange vitnesbyrdene om voldelig telemarksbønder kan også rett og slett komme av at det er bevart flere skriftlige dokumenter herfra enn fra resten av landet.[10]
Gruvedrift
I Eidsborg i Øvre Telemark ble det fra vikingtiden utvunnet brynestein. Brynene ble fraktet til Dalen og derfra på vannveier ned til Skien og videre ut i Europa.[11]
Fylket har fra tiden rundt reformasjonen (1537) hatt gruvedrift, på grunn av sin geologi, med mange forekomster av metaller og mineraler. Dette, sammen med god tilgang på vannkraft, har ført til etablering av industri. Her kan nevnes Fossum jernverk (nedlagt, et av landets eldste, beliggende på Fossum i Gjerpen), Ulefos Jernværk (fortsatt igangværende, nå som jernstøperi, siden oppstarten i 1657, noe som gjør dette til Norges eldste igangværende bedrift), Bolvig jernverk (nedlagt) ved Vold i tidligere Solum herred, nå Skien, og Moholt jernverk (nedlagt) i Siljan). Videre var sagbruk utbredt i alle bygder etter at oppgangssagen kom til anvendelse. Norsk Hydros etablering i 1906 innledet den moderne industrihistorien i Norge, og Telemark er fortsatt et av landets viktigste industrifylker.
Gruvedrift ble startet opp allerede rundt reformasjonen, da kongen sendte tyske bergmenn til Norge for å skjerpe. Gruver ble etablert flere steder, i Telemark blant annet i Fyresdal (kobberkis) og Seljord. privilegier til gruvedriften ble gitt ved kongelig Privilegiebrev, og i disse lå det også pålegg til bøndene om kjøring og annet arbeid, til en pris fastsatt av kongen. Dette dannet bakteppet for Norges første arbeideroppstand som fant sted i Seljord, da bønder og ansatte gjorde opprør mot kongen, grunnet dårlig betaling og dårlige arbeidsforhold ved kobbergruvene ved Gullnes ved Sundsbarm, samt konflikter med de tyske bergmennene.
Kulturarv
Telemark som landsdel har en i norsk sammenheng sterk identitet med en rik og særpreget historisk og kulturell arv. Landsdelen deles tradisjonelt inn i Øvre Telemark og Nedre Telemark. I Nedre Telemark ligger fylkeshovedstaden Skien, som fra 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet var en av Norges fremste byer og kommersielle sentre som sentrum for den viktige trelasteksporten. Telemark har både en sterk urban arv gjennom borgerskapet i Grenlandsdistriktet, og en rik bondekultur knyttet til det gamle bondesamfunnet i de midtre og øvre delene av Telemark. Fra 1500-tallet av var det utstrakt kontakt med utlandet, og Skien var lenge en av de mest internasjonale byene i Norge med et viktig innslag av nederlendere og andre innvandrere.
Telemarksbunader
Telemark er kjent for sine bunader. Det ble på 1900-tallet vanlig å dele folkedraktene og bunadene i Telemark i tre hovedtyper etter geografisk område: drakter fra Øst-Telemark (beltestakken hører til dette området), drakter fra Vest-Telemark (herunder «stakk og liv») og drakter fra Tinn.[12] Utover på 1900-tallet og innover på 2000-tallet har flere eldre drakttradisjoner i Telemark blitt gjenoppdaget, og det har blant annet blitt vanligere å se bringeklutbunader fra Vest-Telemark[13] og skjælestakker fra Tinn[14].
En eldre kvinne i drakt fra Vest-Telemark. Dato og fotograf er ukjent, men bildet inngår i Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Folkedrakter fra østre Telemark sist på 1800-tallet, med beltestakk, gråtrøye av ubleket vadmel og knebukser. Tradisjonell klesdrakt blant bondebefolkningen i ulike regioner i Norge har dannet grunnlag for flere bunader, dagens konstruerte festdrakter.
Totalt areal er 15 299 kvadratkilometer.
Per 1. januar 2017 var det 173 307 personer som bodde i Telemark.[15] Dette utgjorde 3,29 % av Norges befolkning.
Fra 1. januar 2024 er Telemark inndelt i 17 kommuner:
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Distrikt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 4001 |  |
 Porsgrunn |
Porsgrunn | 37 193 | 169,60 | Bokmål | Grenland |
| 4003 |  |
 Skien |
Skien | 56 619 | 779,27 | Nøytral | Grenland |
| 4005 |  |
 Notodden |
Notodden | 13 266 | 918,91 | Nøytral | Aust-Telemark |
| 4010 |  |
 Siljan |
Siljan | 2 382 | 213,81 | Nøytral | Grenland |
| 4012 |  |
 Bamble |
Langesund | 14 269 | 304,03 | Nøytral | Grenland |
| 4014 |  |
 Kragerø |
Kragerø | 10 445 | 305,38 | Nøytral | Vestmar |
| 4016 |  |
 Drangedal |
Prestestranda | 4 086 | 1 062,78 | Nøytral | Vestmar |
| 4018 |  |
 Nome |
Ulefoss | 6 539 | 429,68 | Nøytral | Midt-Telemark |
| 4020 |  |
 Midt-Telemark |
Bø | 10 904 | 518,51 | Nynorsk | Midt-Telemark |
| 4022 |  |
 Seljord |
Seljord | 2 979 | 715,23 | Nynorsk | Vest-Telemark |
| 4024 |  |
 Hjartdal |
Sauland | 1 630 | 791,51 | Nynorsk | Aust-Telemark |
| 4026 |  |
 Tinn |
Rjukan | 5 533 | 2 044,93 | Nøytral | Aust-Telemark |
| 4028 |  |
 Kviteseid |
Kviteseid | 2 458 | 708,46 | Nynorsk | Vest-Telemark |
| 4030 |  |
 Nissedal |
Treungen | 1 471 | 905,18 | Nynorsk | Vest-Telemark |
| 4032 |  |
 Fyresdal |
Moland | 1 256 | 1 280,59 | Nynorsk | Vest-Telemark |
| 4034 |  |
 Tokke |
Dalen | 2 212 | 984,48 | Nynorsk | Vest-Telemark |
| 4036 |  |
 Vinje |
Åmot | 3 851 | 3 105,89 | Nynorsk | Vest-Telemark |
| 40 |  |
 Telemark |
Skien | 177 093 | 15 298,16 | Nøytral | Østlandet |
- Grenland regionråd: Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan, Skien.
- Kongsberg regionråd: Hjartdal, Tinn, Notodden. Dessuten Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag og Øvre Eiker kommuner i Buskerud fylke.
- Midt-Telemark regionråd: Midt-Telemark, Nome.
- Vest-Telemark regionråd: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke, Vinje.
Prostier, under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke:
- Skien prosti: Porsgrunn, Siljan, Skien.
- Bamble prosti: Bamble, Drangedal, Kragerø.
- Øvre Telemark prosti: Bø, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Sauherad, Seljord, Tinn, Tokke, Vinje.
Tingretter, under Agder lagdømme:
- Nedre Telemark tingrett: Bamble, Drangedal, Kragerø, Nome, Porsgrunn, Siljan, Skien.
- Aust-Telemark tingrett: Bø, Hjartdal, Notodden, Sauherad, Tinn.
- Vest-Telemark tingrett: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke, Vinje.
- Telemark politidistrikt: hele fylket.
Helsedistrikter, under Helseregion Sørøst:
- Sykehuset Telemark HF: hele fylket.
Veiforvaltning, under Statens vegvesen Region sør:
- Statens vegvesen, Telemark fylkesavdeling (fra 1. januar 2010). Forvalter, drifter og bygger ut veger i Telemark på vegne av staten når det gjelder riksveger og på vegne av Telemark fylkeskommune når det gjelder fylkesveger. Kommunene har ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold når det gjelder kommunale veger.
Tidligere fogderier:
- Nedre Telemarken fogderi: Bø, Nome, Notodden, Sauherad.
- Bamble fogderi: Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan, Skien.
- Øvre Telemarken fogderi: Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tinn, Tokke, Vinje.
Følgende 8 byer ligger i Telemark: Skien, Kragerø, Langesund, Notodden, Porsgrunn, Rjukan, Brevik og Stathelle. De fem byene Brevik, Langesund, Porsgrunn, Skien og Stathelle utgjør til sammen tettstedet Porsgrunn/Skien, også kalt Grenlandsbyen.
Største tettsteder
Største tettsteder i Telemark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):[16]
- Porsgrunn/Skien – 92 001 (Skien 48 381, Porsgrunn 33 494 og Bamble 10 126)
- Notodden – 9 041 (Notodden)
- Kragerø – 5 438 (Kragerø)
- Rjukan – 3 307 (Tinn)
- Bø – 3 164 (Bø)
- Ulefoss – 2 254 (Nome)
- Vadfoss/Helle – 1 602 (Kragerø)
- Bjervamoen – 1 563 (Nome)
- Seljord – 1 454 (Seljord)
- Herre – 1 328 (Bamble)
- Prestestranda – 1 290 (Drangedal)
- Gvarv – 1 091 (Sauherad)
For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Telemark.
Telemark deles inn i flere tildels overlappende historiske regioner. Tradisjonelt blir Telemark i første rekke delt i Øvre Telemark og Nedre Telemark; Øvre Telemark blir videre inndelt i Vest-Telemark og Aust-Telemark (historisk kjent som Øvre Telemark «vestfjelske» og Øvre Telemark «østfjelske»), mens Nedre Telemark tradisjonelt består av Grenland og Midt-Telemark. I tillegg omfatter Telemark fylke regionen Vestmar i sørøst. Opprinnelig ble selve navnet Telemark bare brukt om det som senere ble kalt Øvre Telemark, og navnet kommer av telene, den folkegruppen som bodde i Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden.
Administrativt har Telemark vært inndelt på ulike måter. Øvre Telemark har historisk vært et sorenskriveri (Øvre Telemarken sorenskriveri), som i dag er delt i Vest-Telemark tingrett og Aust-Telemark tingrett, og er i dag navnet på et prosti (Øvre Telemark prosti) som omfatter 12 kommuner og mer enn 80 % av Telemarks areal. Nedre Telemark utgjør tradisjonelt et sorenskriveri, nå Nedre Telemark tingrett med sete i Skien. Kirkelig inngår Nedre Telemark og Vestmar i Skien prosti og Bamble prosti.
Midt-Telemark ligger på grensen mellom det tradisjonelle Øvre Telemark og Grenland, men har administrativt historisk vært regnet som del av Nedre Telemark. Dette har tildels endret seg i nyere tid, og regionen inngår nå i Øvre Telemark prosti.
Gaustatoppen rager over Rjukan i Tinn kommune med sine 1 883 moh. På klare dager kan man se østover til grensen til Sverige eller sydover til kysten. Utsikten viser over 1/6 av Norge. Nisser er Telemarks nest største – etter Møsvatn – og Norges 13. største innsjø. Arealet er på 76,30 km² og den er 234 meter dyp. Telemark blir regnet som et «Norge i miniatyr», bl.a. på grunn av sin natur. I Telemark kan man finne det meste; skjærgård som i f.eks. i Kragerø og Bamble fjordlandskap som på Vestlandet Frierfjorden, som går fra skagerrak til Skien,Vestvannene, Tinnsjø, Nisser, Fyresvatn med flere), via flatbygder (f.eks. Bø) til fjell og vidder.
Telemark er det 10. største fylke i utstrekning i Norge, og det 13. i innbyggertall.
Notodden lufthavn er eneste flyplass i Telemark med regulær rutetrafikk (Airwing).
Vy betjener fylket med tog på følgende strekninger:
- Vestfoldbanen fra Skien og Porsgrunn mot Vestfold og Oslo
- Sørlandsbanen med togstopp på Nordagutu, Bø, Lunde, Drangedal og Neslandsvatn
- Bratsbergbanen som betjener Notodden, Trykkerud, Nordagutu (korr. Sørlandsbanen), Nisterud, Skien og Porsgrunn
Fra 1. juli 2015 organiseres lokale bussruter av fylkeskommunen selv. I november 2015 lanserte fylket nettsiden farte.no med reiseplanlegger og billettinformasjon.[17] Mellom 2006 og 2015 ble dette organisert av Vestviken Kollektivtrafikk (VKT).
Europaveierne E18 og E134 og riksveiene 36 og 41 går gjennom Telemark.
Talemålet i de sørlige og østlige delene av fylket faller inn under det østlandske dialektområdet, og her brukes overveiende bokmål som skriftspråk. De øvre delene av fylket faller inn under det midlandske dialektområdet, og her er det vanlig med nynorsk skriftspråk.
Fylkestinget 2015-2019
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 41 representanter.
Sven Tore Løkslid (Ap) er fylkesordfører og Hans Edvard Askjer (KrF) er fylkesvaraordfører.
| Parti: | Representanter:[18] |
|---|---|
| Arbeiderpartiet | 16 |
| Høyre | 7 |
| Fremskrittspartiet | 5 |
| Senterpartiet | 5 |
| Kristelig Folkeparti | 3 |
| Miljøpartiet De Grønne | 2 |
| Venstre | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 |
| Rødt | 1 |
Statsråder
- Torbjørn Røe Isaksen (H) fra Porsgrunn er fra 17. januar 2018 næringsminister i Erna Solbergs regjering. Fra 16. oktober 2013 til 17. januar 2018 var han kunnskapsminister.
Stortingsrepresentanter
.jpg)
.JPG)
.jpg)
.JPG)
Telemark har seks stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:[19]
| # | Representant | Født | Bosted | Parti | Periode | Komité | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 127 | Terje Lien Aasland | 1965 | Skien | Ap | 4. | Næringskomiteen | |
| 128 | Solveig Sundbø Abrahamsen | 1963 | Seljord | H | 2. | Transport- og kommunikasjonskomiteen | |
| 129 | Bård Hoksrud | 1973 | Bamble | FrP | 4. | Transport- og kommunikasjonskomiteen | |
| 130 | Lene Vågslid | 1986 | Tokke | Ap | 3. | Justiskomiteen | Komitéleder |
| 131 | Åslaug Sem-Jacobsen | 1971 | Notodden | Sp | 1. | Familie- og kulturkomiteen | |
| 132 | Geir Bekkevold | 1963 | Skien | KrF | 2. | Helse- og omsorgskomiteen | Komitéleder. Innpisker |
Se også Stortingsvalget 2017 i Telemark.
Historisk representasjon på Stortinget fra Telemark siden 1973:
| Parti | 1973 | 1977 | 1981 | 1985 | 1989 | 1993 | 1997 | 2001 | 2005 | 2009 | 2013 | 2017 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sosialistisk Venstreparti | 1 | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Arbeiderpartiet | 2 | 4 | 3 | 3 | 2 | 3 | 3 | 2 | 3 | 3 | 3 | 2 |
| Senterpartiet | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 |
| Venstre | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Kristelig Folkeparti | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 0 | 1 | 1 | 1 |
| Høyre | 1 | 1 | 2 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 1 |
| Telemark | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 8 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 |
Partioppslutning
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Telemark siden 1973:[20][21]
Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+FrP). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
| Valgår | Ap | SV | Sum | M | KrF | V | Sp | Sum | M | H | FrP | Sum | M |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1973 | 37,3 | 16,9 | 54,2 | 3 | 14,4 | 6,2 | 7,4 | 28,0 | 2 | 11,4 | 3,3 | 14,7 | 1 |
| 1977 | 49,9 | 5,1 | 55,0 | 4 | 13,3 | 3,9 | 8,5 | 25,7 | 1 | 15,5 | 1,2 | 16,7 | 1 |
| 1981 | 46,2 | 6,1 | 52,3 | 3 | 10,8 | 4,6 | 5,7 | 21,1 | 1 | 23,0 | 2,5 | 25,5 | 2 |
| 1985 | 50,6 | 5,5 | 56,1 | 3 | 9,2 | 2,5 | 4,2 | 15,9 | 1 | 24,9 | 2,1 | 27,0 | 2 |
| 1989 | 36,8 | 13,9 | 50,7 | 3 | 10,4 | 2,5 | 5,1 | 18,0 | 1 | 17,1 | 12,6 | 29,7 | 2 |
| 1993 | 38,7 | 10,0 | 48,7 | 4 | 10,1 | 2,7 | 16,1 | 28,9 | 2 | 10,6 | 9,0 | 19,6 | 2 |
| 1997 | 39,0 | 7,5 | 46,5 | 3 | 14,2 | 3,5 | 8,0 | 25,7 | 1 | 9,8 | 15,3 | 25,1 | 2 |
| 2001 | 29,3 | 14,5 | 43,8 | 3 | 13,1 | 2,8 | 4,9 | 20,8 | 1 | 14,6 | 17,7 | 32,3 | 2 |
| 2005 | 39,3 | 9,1 | 48,4 | 3 | 7,8 | 3,7 | 6,8 | 18,3 | 0 | 9,4 | 22,1 | 31,5 | 3 |
| 2009 | 41,7 | 5,3 | 47,0 | 3 | 6,6 | 2,5 | 5,5 | 14,6 | 1 | 13,2 | 23,0 | 36,2 | 2 |
| 2013 | 36,7 | 3,3 | 40,0 | 3 | 6,8 | 3,5 | 4,5 | 14,8 | 1 | 21,8 | 19,0 | 40,8 | 2 |
| 2017 | 31,9 | 5,0 | 36,9 | 2 | 5,0 | 2,7 | 12,9 | 20,6 | 2 | 20,1 | 16,5 | 36,6 | 2 |
Type nummerering
- Telemark og Vestfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Tønsberg, Vestfold fylke og dermed utenfor Telemark fylke.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
