![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/John_Tyndall_portrait_mid_career.jpg/640px-John_Tyndall_portrait_mid_career.jpg&w=640&q=50)
John Tyndall
britisk fysiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
John Tyndall (født 2. august 1820 i Leighlinbridge i Carlow i Irland, død 4. desember 1893 i Hindhead i Surrey i England) var en irsk fysiker som gjorde betydelige bidrag innenfor flere forskjellige felter, spesielt elektromagnetisk stråling og atmosfærefysikk.
John Tyndall | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 2. aug. 1820[1][2][3][4]![]() Carlow | ||
Død | 4. des. 1893[1][2][3][5]![]() Surrey Haslemere[6] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, glasiolog, fjellklatrer, oppfinner, filosof, skribent, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | Philipps-Universität Marburg[7] | ||
Doktorgrads- veileder | Michael Faraday Friedrich Stegmann[7] | ||
Ektefelle | Louisa Charlotte Tyndall (1876–)[8] | ||
Far | John Tyndall[9] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | St. Bartholomew's Churchyard[10] | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Royal Academy
Kungliga Vetenskapsakademien Royal Society Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Royal Medal (1853) Rumfordmedaljen (1864)[11] Æresdoktor ved University of Edinburgh (1867) Bakerian Lecture (1881) | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Han ble første gang kjent da han i 1850-årene utførte studier vedrørende diamagnetisme. Senere gjorde han oppdagelser innenfor infrarød stråling, og dette sett i sammenheng med de fysiske egenskapene til luft. Tyndall publiserte også rundt 20 vitenskapelige bøker som ga et bredt publikum innsikt i det som var banebrytende oppdagelser innenfor eksperimentell fysikk på 1800-tallet. Fra 1853 til 1887 var han professor i fysikk ved Royal Institution of Great Britain i London, en stilling han overtok etter Michael Faraday.
Han tok også del i viktoriatidens debatt vedrørende evolusjonsteorien, og skillet mellom tro og vitenskap. Her tok han et klart standpunkt ved at han argumenterte for at vitenskapen måtte holdes klart adskilt fra troen.
Tyndall fattet interesse for fjellklatring da han var i Alpene første gang i 1856. Med tiden ble han en pioner innenfor klatring og han var med på flere klatreekspedisjoner, blant annet som leder av en av de første bestigningene av Matterhorn.