Kangxi-keiseren
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kangxi-keiseren (1654–1722) var den fjerde keiseren av Qing-dynastiet, men bare den andre Qing-keiseren som hersket over hele Kina, fra 1661 til 1722. Han er kjent som en av den kinesiske histories største keisere. Hans regjeringstid på 61 år gjør ham til den lengstregjerende av alle de kinesiske keisere, skjønt man må da være klar over at han ble keiser i en alder av åtte år og at de første årene var styringsansvaret utøvd av fire regenter og hans bestemor enkekeiserinnen Xiaozhuang. I hans regjeringstid ble Qing-Kinas territorium utvidet og sikret, og landet opplevde så stabilitet og velstandsvekst.
Kangxi-keiseren | |||
---|---|---|---|
Født | 玄燁, ᡥᡳᠣᠸᠠᠨ ᠶᡝᡳ 4. mai 1654[1] Beijing | ||
Død | 20. des. 1722[1] (68 år) Garden of the Exuberant Spring | ||
Beskjeftigelse | Kalligraf | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | 19 oppføringer
Xiaochengren
Xiaozhaoren Xiaoyiren Xiao Gong Imperial Noble Consort Quehui Imperial Noble Consort Dun Yi Honored Imperial Noble Consort Jing Min Honored Consort Wenxi Consort Shunyimi Consort Chun Yu Qin Consort Hui, of the Wula Nala clan Consort Yi Consort Liang Consort Hui, of the Bo'erjijite clan 僖嫔 Imperial Concubine Xi Consort Rong Consort Ding Consort Ping | ||
Far | Shunzhi-keiseren[2][3] | ||
Mor | Xiaokangzhang | ||
Søsken | 8 oppføringer
| ||
Barn | 44 oppføringer
Chengrui
Chenghu Chengqing Sayinchahun Yunzhi, Prince Zhi Changhua Yunreng[4] Changsheng Wanpu Yunzhi, Prince Cheng Yongzheng-keiseren[5] Yinzan Yinqi[6] Yinzhuo Yinyou Yunsi Yuntang Yun’e Yinju Yinzi Yintao Yinxiang[7] Yinti Yinji Yunxu Yinlu Yunli Yinxie Yinji Yinyi Yunxi Yinhu Yinqi Yunbi Yinyuan State Princess Rongxian Princess Duanjing of the Second Rank State Princess Kejing Kurun Princess Wenxian State Princess Chunque Princess Wenke of the Second Rank Princess Quejing Princess Dunke of the Second Rank eighth daughter of Kangxi | ||
Nasjonalitet | Qing-dynastiet[6] | ||
Gravlagt | Jingling Mausoleum (Qing dynasty) | ||
Selv om Kangxi må regnes som mandsju, var han av mindre enn halvt mandsjuisk avstamning – han hadde også kinesiske og mongolske forfedre. Kangxi-keiseren var seg dette bevisst. Og han la stor vekt på at mandsjuer og kinesere skulle behandles likt, og sørget for at kineserne ble likt representert i alle avdelinger av det keiserlige styringsapparat.
Han utstedte et toleranseedikt til gunst for kristendommen i 1692, men ombestemte seg et drøyt tiår senere på grunn av utfallet av ritestriden som raste I hans regjeringstid.