Kapitulasjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kapitulasjon (fra latin «avtaleinngåelse»)[1][2] er en avtale i krigstid for overgivelse av en troppestyrke, en by, deler av et land eller et helt land til fienden.[3]
Kapitulasjon er en ikke uvanlig hendelse i krig. Vanlige vilkår fra den som kapitulerer er ofte sikkerhet for felles eiendom og garanti for religionsfrihet, mens den som kapitulerer vanligvis blir avkrevet et løfte om å ikke benytte våpen etter kapitulasjon.
Artikkel 35 i Haag-konvensjonen av 1899 om lov og skikker knyttet til krig bestemmer at en kapitulasjon avtalt mellom to parter må skje i henhold til reglene om militær ære. Når avtalen er undertegnet må den respekteres av begge parter.[4]