Kardinaldyd
visdom, rettferd, måtehold, mot / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kardinaldyder er en rekke med fire dyder som ble fremmet i tekstene fra den gresk-romerske antikken, og sammen med de tre teologale dyder, også anerkjent i den kristne tradisjonen. De fire dydene er:
- Visdom (φρόνησις, fronēsis): å kunne bedømme hva som er riktig handling i en gitt situasjon.
- Rettferd (δικαιοσύνη, dikaiosynē): avveiningen mellom egne og andres behov, den mest omfattende og viktigste dyd.[1]
- Måtehold (σωφροσύνη, sōphrosynē): praktisere selvkontroll og moderasjon.
- Mot (ἀνδρεία, andreia): egenskapen til å kunne konfrontere frykt, trusler, og usikkerhet.
Disse ble opprinnelig samlet fra Platons verker[2] og senere overtatt og tilpasset av Ambrosius, Augustin av Hippo og Thomas Aquinas[3] Uttrykket «kardinal» kommer fra latinske cardinalis, sjef, «hoved», «vesentlig», igjen fra cardo (genitiv cardinis), «det som snur eller avhenger av», opprinnelig «dørhengsel» av ukjent opprinnelse.[4] I overført betydning er kardinaldydene er hengslene døren til et dydig liv henger på.
Platon identifiserte dydene med stendene i byen han beskriver i sin bok Staten og med menneskets egenskaper. Moderasjon ble tillagt jordbruks- og industriarbeiderne, og ved de dyriske drifter; mot med krigerstanden og med menneskets åndelige hig; visdom med aristokratiet og den logiske sans. Rettferd står utenfor stendene og styrer forholdene mellom de tre.
Derfra ble det tatt opp i jødisk filosofi; Visdommens bok 8:7; «Hun [Visdommen] lærer bort måtehold, og visdom, og rettferd, og mot, slikt som menneskene ikke kan unnvære i livet.»
Kristendommen tok i alle fall opp temaet; Augustin diskuterer dem under kirkens moral:
For disse fire dyder (var det enn så at alle følte deres innflytelse i sine hjerter som de har deres navn i sin munn) skulle jeg ei ha noen problemer å definere: Moderasjon er kjærlighet som gir seg selv totalt til det som er elsket; mot er kjærligheten som er rede til å bære alt for dets mål; rettferd er kjærlighet i tjeneste for det elskede, og hersker derfor over dem; visdom er kjærlighet som ser forskjell på hva som hindrer og hva som hjelper.
Disse kardinaldydene er ikke de samme som de tre teologale dyder: Tro, håp, og kjærlighet[5] Sammen blir disse de Syv kardinaldyder, også kjent som de himmelske dyder.