Kassitter
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kassittene var en folkegruppe som i oldtidens nære Østen som kontrollerte Babylonia ca. 1531 f.Kr. og fram til ca. 1155 f.Kr. (kort kronologi) etter det gammelbabylonske riket falt sammen.
Kassittene fikk kontroll over Babylonia etter den hettittiske plyndringen av Babylon i 1531 f.Kr., og etablerte et dynasti som generelt antas å ha vært basert i nettopp denne byen. Senere flyttet styret til den nye byen Dur-Kurigalzu, rundt 30 km vest for dagens Bagdad.[1] På tidspunktet for Babylons fall hadde kassittene allerede vært en del av regionen i halvannet århundre, og noen ganger handlet med Babylons interesser og noen ganger mot.[2] Det er registreringer av kassittiske og babylonske interaksjoner, i sammenheng med militær ansettelse, under regjeringene til babylonske konger Samsu-iluna (1686 til 1648 f.Kr.), Abī-ešuh og Ammī-ditāna.[3]
Opprinnelsen og klassifiseringen til kassittisk som språk, tilsvarende med det sumeriske språket og det hurrittisk språket, er usikkert, og har, i likhet med de to sistnevnte språkene, generert et bredt spekter av spekulasjoner gjennom årene, til og med å knytte det til sanskrit.[4] Den kassittiske religionen er også lite kjent, bortsett fra navnene på noen kassittiske guder.[5] Hovedgudene, kongenes titulære guder, var Shuqamuna og Shumaliya.[6] Som det var typisk i regionen, var det en viss krysspollinering med andre religioner. Etter at Babylon kom innenfor den kassittiske kontrollsfæren, ble dens tradisjonelle bygud Marduk tatt opp i og absorbert i den kassittiske gudeverden.[7]