Hurrittisk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hurrittisk språk, eller hurrisk språk, ble talt av oldtidsfolket hurrittere. Det var beslektet med urartisk.[1] Hurritterne var et folk som gikk inn i nordlige Mesopotamia en gang rundt 2300 f.Kr. og hadde i stor grad forsvunnet i tiden rundt 1000 f.Kr.
- «Hurrittisk» kan også referere til hurritter.
Hurrittisk var språket til kongeriket Mitanni i nordlige Mesopotamia, og ble sannsynlig snakket i det minste i begynnelsen av de hurrittiske bosetningene i Syria. Det er antatt at de som opprinnelig snakket hurrittisk opprinnelig kom fra det armenske høylandet og spredte seg over sørøstlige Anatolia og nordlige Mesopotamia på begynnelsen av 2000-tallet f.Kr.[2]
Etter erobringen av Urartu-riket begynte språket å ta opp store mengder akkadiske ord, og senere ble hurrittisk blandet med et indoeuropeisk språk. Resultatet ble et blandingsspråk av hurrittisk, akkadisk og indoeuropeisk. Dette utviklet seg til armensk som fortsatt har en stor andel hurrittiske ord og språkelementer.