Katedralen i Rouen
fransk domkirke From Wikipedia, the free encyclopedia
Katedralen i Rouen (Fransk: Notre-Dame de l'Assomption de Rouen) er en fransk katedral bygget i gotisk stil i byen Rouen i Normandie, nordvest i Frankrike. Den nåværende katedralen ble bygget mellom 1202 og 1880. Katedralen er sete for erkebiskopen i Rouen og var tidligere kroningskirke og gravkirke for hertugene av Normandie. Med sitt 151 meter høye kirkespir i støpejern var katedralen ansett som verdens høyeste bygning mellom 1876 og 1880. Katedralen er oppført på UNESCOs Verdensarvsliste sammen med deler av Rouens historiske bykjerne.
| Katedralen i Rouen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Rouen[1][2] | ||
| Plassering | Rouen | ||
| Bispedømme | erkebispedømmet Rouen | ||
| Byggeår | Påbegynt 1030, og innviet den 1. oktober 1063 i nærvær av hertug Vilhelm av Normandie (senere konge av England)[3] | ||
| Offisiell åpningsdato | 1876 | ||
| Viet til | Vår frue av Rouen | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | gotisk | ||
| Tårn | 2 | ||
| Beliggenhet | |||
 Katedralen i Rouen 49°26′25″N 1°05′42″Ø | |||
| Katedralen i Rouen på Commons | |||
Katedralen er også kjent fra den franske impresjonistiske maleren Claude Monets kjente maleriserie Katedralen i Rouen. Her fremstiller Monet katedralens fasade på forskjellige tider på døgnet og på forskjellige årstider for å fange de forskjellige lysforholdene.
Kilden til Olav den helliges dåp finnes og feires ved katedralen i Rouen. Ned en buet steintrapp, bak en høy smijernsport ligger en krypt, og midt på steingulvet i katedralen er det en brønn. Herfra kan vannet som ble brukt under dåpen av Olav Haraldsson, senere kalt for Olav den hellige, ha blitt hentet vinteren 1014. Krypten er avlåst og normalt ikke tilgjengelig for publikum.[4]
Tidligere kirkebygg
Det var allerede en kirke på lokaliseringen av katedralen på slutten av 300-tallet, og til sist ble en katedral etablert i Rouen som i Poitiers.[5] Den ble utvidet av biskop Ouen av Rouen i 650 og den ble besøkt av Karl den store i 769.
Alle bygninger ble ødelagt eller skadet under et vikingangrep på 800-tallet. Vikinghøvdingen Rollo, grunnlegger av hertugdømmet Normandie, ble døpt her i 915 og gravlagt i 932.[6] Hans sønnesønn, Rikard I, utvidet den ytterligere i 950. Sankt Romains tårn ble reist i 1035. Bygningene til erkebiskop Robert II av Rouen ble innviet i 1065. I 1110 ble katedralen rammet av lynnedslag.
Den nåværende bygningen
Byggingen av den nåværende bygningen begynte på 1100-tallet i tidlig gotisk arkitektur for Sankt Romains tårn, sidene på fronten og deler av midtskipet. Katedralen ble rammet av brann i 1200, og som følge av den ble kirken helt ombygget.[7] I løpet av de neste 400 årene ble katedralen utvidet og endret etter hvert som den gotiske perioden utviklet seg. På 1200-tallet ble midtskipet, transeptet, koret og første etasje av lanternetåret eller tiburio endret; og på 1300-tallet sideskipene, jomfru Marias kapell og inngangene på siden. En del av vinduene er fortsatt dekorert med glassmalerier fra 1200-tallet som blant annet er kjent for bruken av koboltblått glass, også kjent som «Chartres-blå» etter den noe eldre Chartreskatedralen.
Katedralen ble på nytt rammet av lynet i 1284. I 1302 fikk Guillaume de Flavacourt, som var erkebiskop av Rouen, erstattet et mindre kapell på katedralens tverrakse med et større kapell viet Jomfru Maria. Spiret blåste ned i 1353, korets vinduer ble forstørret i 1430, en øverste etasje i det nordvestlige tårnet ble lagt til i 1477, og gavlen i det nordlige transeptet ble bygget i 1478.
Ytterligere en del ble bygget i sengotisk, flamboyantstil, disse inkluderte øverste etasje av Sankt Romains tårn (1400-tallet), «Smørtårnet»,[8] hovedporten i fronten og to etasjer i lanternetårnet (1500-tallet).[9] Byggingen av det sørvestlige tårnet begynte i 1485 og ble ferdig i 1507. Smørtårnet ble reist tidlig på 1500-tallet. Bakgrunnen for tilnavnet var at ettersom det var forbudt å innta meieriprodukter under fasten, fikk erkebiskopen av Rouen pavens tillatelse til å åpne for at de som donerte et beløp til byggingen av tårnet, kunne få nyte melk, fløte og smør i fastetiden.[10] Avlatspengene som kom inn på dette viset var imidlertid ikke tilstrekkelig til å dekke alle utgiftene til byggingen av tårnet. Det viste seg for øvrig underveis at katedralens vestfront hadde konstruksjonsmessige svakheter, og den begynte å skli ut. Følgelig ga kardinal d'Amboise ordre om at vestfronten skulle ombygges og forsterkes. Dette arbeidet ble påbegynt i 1509 og fullført i 1530.
Katedralens opprinnelige, gotiske spir ble skadet av brann i 1514. Man overveide da å gjenreise spiret i stein, men tanken ble forkastet, og i 1515 begynte byggingen av et nytt spir i tre dekket med blyplater, som igjen ble dekket av gull. En parapet ble lagt til i 1580.
De franske religionskrigene
På slutten av 1500-tallet ble katedralen hardt skadd under de franske religionskrigene: kalvinistene ødela mye av møblene og innboet, sarkofager, glassmalerier og statuer.
Naturkatastrofer på 1600- og 1700-tallet
Katedralen ble rammet av lyn på nytt i både 1625 og 1642, deretter av en orkan i 1683, trearbeidene i koret brant i 1727 og kirkeklokken sprakk i 1786.
Etter den franske revolusjonen
På slutten av 1700-tallet etter den franske revolusjon, nasjonaliserte myndighetene bygningen og solgte en del av innboet og statuene for å skaffe penger, og kapellenes metallgitteret/gjerder ble smeltet ned slik at metallet kunne benyttes til å framstiller geværer til den franske republikkens kriger.
1822: lynnedslag
Renessansespiret ble ødelagt av lynnedslag i 1822. En ny ble reist i nygotikk,[11] men av reisning i jern framfor treverk. Katedralen ble med sine 151 meter navngitt som den høyeste bygningen (tiburio, «lanternetårnet», med spir av jern på 1800-tallet) i verden fra 1876 til 1880.[12][13]
Andre verdenskrig
På 1900-tallet under den andre verdenskrig ble katedralen bombet av det britiske flyvåpen. Sju bomber traff bygningen, unngikk akkurat en hovedsøyle for lanternetårnet, men ødela store deler av det sørlige sideskipet og ødela to rosevinduer. Katedralen ble bombet på nytt av allierte styrker, denne gangen av det amerikanske flyvåpen før landgangen i Normandie i juni 1944, og brente det eldste tårnet, det vil si Saint-Romain-tårnet eller det nordlige tårnet. I løpet av brannen smeltet kirkeklokkene og etterlot seg smeltet slagg på gulvet.
1999: rammet av orkan
I 1999, under orkanen Lother, ramlet et tårn sammen og falt delvis inn i kirken og ødela deler av koret. Tårnet veide rundt 24 tonn, og var konstruert i tre og kledd med kopper.
2024: brann i spiret
Torsdag den 11. juli 2024 tok det fyr i katedralens spir.[14][15] Katedralen var da under restaurering. Håndverkerne som arbeidet på stedet, forsøkte forgjeves å slukke brannen selv, men det var først da brannvesenet kom at man klarte å få kontroll over flammene.[16] Katedralen var da blitt evakuert, og bortsett fra at noen av håndverkerne hadde inhalert noe røyk, ble ingen mennesker skadet under brannen. Etter noen timer var brannen slukket, og franske myndigheter startet arbeidet med å finne årsaken til brannen.[16]
Kilden til Olav den helliges dåp finnes og feires ved katedralen i Rouen. I en krypt i katedralen er det en brønn. Herfra kan vannet som ble brukt under dåpen av Olav Haraldsson, senere kalt for Olav den hellige, ha blitt hentet vinteren 1014. Krypten er avlåst og normalt ikke tilgjengelig for publikum.
I henhold til den normanniske krønikeforfatteren William av Jumièges i Normannernes historie, skrevet en gang mellom 1015 og 1026, at «Olav Haraldsson, på oppfordring av erkebiskop Robert, ble tvettet (vasket) av ham gjennom dåpen og smurt med den hellige salve.»[4] I Passio Olavi skrev erkebiskop Øystein Erlendsson langt senere at «Olav ilte til dåpens nåde i Rouen, og ble renset med den frelsende dåp».[4]
Olavskrypten i katedralen har vært et samarbeid og markering mellom både Norge og Frankrike. Den 26. september 2015, da avtroppende erkebiskop av Rouen, primas av Normandie, Jean-Charles Descubes, holdt sin avskjedsmesse i domkirken Notre Dame de Rouen, erklærte domkirkearkitekten på vegne av eieren, den franske stat, at Olavskapellet i katedralens ene nisjekapell var ferdigstilt.[17] I 2014 ble 1000-årsjubileet feiret i Rouen i fem dager. En minneplakett i krypten ble avduket av den evangelisk-lutherske kirkes preses og Norges ambassadør til Frankrike, i forbindelse med en økumenisk festmesse i katedralen 18. oktober 2014. Den 19. oktober samme år ble Olavsrelikviet (et stykke av skinnebenet fra St. Olav domkirke i Oslo) båret inn i prosesjon i en stort anlagt pontifikal messe i katedralen hvor den skal oppbevares i Olavskapellet i Rouen.[17]
De mest kjente maleriene av katedralen er av den impresjonistiske maleren Claude Monet. Han malte en serie av malerier av bygningen som viste den samme scenen ved ulike tider på dagen og under ulike værforhold.[18] To av maleriene er i National Gallery of Art i Washington, D.C.; et er i Getty-senteret i Los Angeles; et er i Serbias nasjonalgalleri i Beograd; et er Clark Art Institute i Williamstown, Massachusetts; et befinner seg i Köln i Tyskland; et er i et kunstmuseum i Rouen; og fem er i Musée d'Orsay i Paris. En beregnet verdi av et av maleriene er på over 40 millioner dollar.[19][20]
Andre malere som er inspirert av katedralen er blant annet John Ruskin, som valgte det som et eksempel på god arkitektur i sin bok The Seven Lamps of Architecture (1849), og Roy Lichtenstein som framstilte en rekke bilder av katedralens fasade. Mae Babitz, kjent for sine illustrasjoner av Watts Towers og viktorianske bygninger i Los Angeles, gjorde illustrasjoner av katedralen på 1960-tallet. Disse verkene er oppbevart i bibliotekets spesialsamlinger til Universitetet i California, Los Angeles.[21]
Rouen-katedralen, fullt sollys, av Claude Monet, 1894
La Cathédrale de Rouen av Claude Monet, 1893
Rue de l’Épicerie, Rouen, Camille Pissarro, 1898
I litteraturen var Gustave Flaubert inspirert av glassmaleriene av sankt Julianus Hospitator og et relieff av Herodias, og baserte to av sine Trois Contes («Tre fortellinger», 1877) på dem. Joris-Karl Huysmans skrev La Cathédrale (1898), en roman basert på omfattende undersøkelser av bygningen. Willa Cather har plassert en nøkkelscene i romanen One of Ours (1923) til sin romanfigur Claude Wheeler i katedralen.
Katedralen har en rekke graver av kjente historiske figurer. En grav inneholder hjertet til Rikard Løvehjerte. Hans tarmer ble antagelig gravlagt i kirken til Château de Chalus-Chabrol i Limousin. Det var fra murene av denne festningen av en pil ble skutt med en armbrøst og som rammet kong Rikard. Da såret ble septisk førte det til hans død. Hans øvrige levninger ble gravlagt ved siden av hans far i Fontevraud-klosteret som ligger i nærheten av Chinon, i Anjou, Frankrike. En gravskulptur av Rikard står på graven og hans navn er risset inn på latin på den ene siden.
Katedralen inneholder også graven til Rollo, en av nevnte Rikards forfedre. Rollo var kanskje identisk med den norske vikinghøvdingen Gange-Rolv som ble landsforvist av Harald Hårfagre.[22] Han ble grunnlegger av hertugdømmet Normandie.
Katedralen inneholder også en grav i svart marmor av John av Lancaster, 1. hertug av Bedford, en av de engelske kommandantene som deltok ved domstolen som dømte Jeanne d’Arc til døden ved brenning på bål. Han ble kannikprest ved katedralen etter hennes død. Hans opprinnelige grav ble ødelagt av kalvinistene på 1500-tallet, men det er reist en minnetavle for ham.
Blant andre graver er:
- Maurilius (død 1067), en normannisk erkebiskop av Rouen.
- Poppa av Bayeux, hustru av Rollo av Normandie (død ca 940) og mor til hertug Vilhelm I.[23]
- Vilhelm I (død 942), hertug av Normandie, også kjent som Vilhelm Langsverd.
- Hugo av Amiens (død 1164), første abbed av klosteret Reading Abbey i England, og deretter erkebiskop av Rouen.
- Maud av England (død 1167), også kjent som keiserinne Matilda, mor til Henrik I av England.
- William FitzEmpress (død 1164), den yngste sønn av Maud av England.
- Walter de Coutances (død 1207), biskop av Lincoln og erkebiskop av Rouen.
- Arthur I (død 1203), hertug av Bretagne.
- Henrik den unge konge (død 1183), kun hans hjerte er gravlagt i Rouen, hans kropp er gravlagt i Fontevraud-klosteret.
- Georges d'Amboise (død 1510), katolsk kardinal.
- Pierre de Brézé (død 1465), fransk soldat og hoffmann.
- Louis de Brézé (død 1531), fransk adelsmann og sønnesønn av kong Karl VII av Frankrike.
- Gustave-Maximilien-Juste de Croy (død 1844), erkebiskop av Rouen.
- Pierre Petit de Julleville (død 1947), erkebiskop av Rouen.
- Joseph-Marie-Eugène Martin (død 1976), erkebiskop av Rouen.
| Dimensjoner | ||
|---|---|---|
| interiørets lengde | 136,86 m | |
| eksteriørets lengde | 144 m | |
| høyden på den nordlige krysset | 28 m | |
| høyden på den sørlige krysset | 28 m | |
| Det sentrale spiret | spirets totale høyde | 151 m |
| spirets vekt | 8 000 t | |
| Koret | korets lengde | 34,30 m |
| korets høyde | 28 m | |
| korets bredde | 12,68 m | |
| Krysstårnet | krysstårnets høyde | 51 m |
| Fasade | bredde på den vestlige fasaden | 61,60 m |
| Midtskipet | midtskipets bredde | 24,20 m |
| midtskipets lengde | 60 m | |
| høyden på hvelvets fremste sideskip | 28 m | |
| høyden på hvelvets sekundære sideskip | 14 m | |
| bredden på hvelvets fremste sideskip | 11,30 m | |
| Beurre-tårnet | høyde | 75 m |
| Saint-Romain-tårnet | høyde | 82 m |
| transept | bredden på transeptet | 24,60 m |
| transeptets ytre lengde | 57 m | |
| transeptets indre lengde | 53,65 m |
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
