Kejser og Galilæer
drama av Henrik Ibsen fra 1873 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kejser og Galilæer : et verdenshistorisk skuespill er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1873. Stykket hadde premiere på Leipzig Stadttheater 5. desember 1896 og norgespremiere på Nationaltheatret 30. mars 1903. Ibsen begynte på stykket i 1864 og brukte dermed nesten et tiår på å arbeide med det.[1]
Handlingen foregår i årene 351–363, noen tiår etter Konsilet i Nikea da den kristne kirke ble samlet, og kretser rundt Julian den frafalne, den siste ikke-kristne herskeren av Romerriket. Julian dras både mot «den gamle skjønnhet» (hedendommen) og «den nye sannhet» (kristendommen) og klarer hverken å slå seg til ro som «visdomsvenn» eller «galilæer». Etterhvert møter han mystikeren Maxmios, som under et «symposion med åndene» forteller at det finnes en tredje vei. «Det er tre riker. (...) Først er hint rike som grunnlas på kunnskapens tre, så hint rike der grunnlas på korsets tre. (...) Det tredje er den store hemmelighets rike, det rike som skal grunnlegges på kunnskapens tre og på korsets tre tilsammen». Julian lykkes imidlertid ikke med å skape et slikt rike, i stedet ender han opp med å forfølge de kristne i et forsøk på å gjenskape antikkens idealer og fordums skjønnhet.
Ibsen beskrev verket som sitt hovedverk, blant annet i et brev til Ludvig Daae i 1873, noe ettertiden ikke har vært helt enig i, men i det antroposofiske tidsskriftet Libra skriver Peter Normann Waage at det fortjener betegnelsen.[1] Undertittelen «et verdenshistorisk skuespill» valgte Ibsen fordi han mente stykket beskrev noe universelt; den til alle tider gjentagende brytningen mellom to uforsonlige makter i verdenslivet».[1] På et plan handler dette om kampen mellom hedendommen og kristendommen, men på et annet plan kan det være kampen som foregår i Julians sinn, kampen mellom å følge de andres overbevisninger eller sin frie personlighet.[1]
I den tyske oversettelsen benyttes begrepet «drittes Reich» («tredje rike») i dette dramaet om det tredje alternativet, «den store hemmelighets rike».