Knut Holmgersson Lange
From Wikipedia, the free encyclopedia
Knut Holmgersson Lange (død 1234) var konge av Sverige fra 1229. Han var trolig identisk med en mann ved navn Knut Holmgersson som ble omtalt på midten av 1220-tallet og som således var beslektet med Eriksætten, skjønt han selv ikke regnes til den og heller ikke til Sverkerætten.[trenger referanse]
Knut Holmgersson Lange | |||
---|---|---|---|
Død | 1234[1][2] | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Helene Pedersdatter Strange Helen Eriksdottir[3] | ||
Far | Holmger Filipsson | ||
Barn | Holmger Knutsson Filip Knutsson | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Knut Holmgersson var sønn av Holmger Filipsson, sønnesønn av Filip den hellige og sønnesønn til Erik den hellige. Knut kalles for Knut Lange av Sko, og medvirket til grunnleggingen av Sko kloster i Uppland hvor han selv ble begravd.
Knut Lange var gift med Helene Pedersdatter Strange (ca. 1200–1255), datter av den danske ridderen Peder Strangesen. Hans enke Helena (eller Elin) ble senere gift med en Filip Laurensson som på morssiden nedstammet fra Folkungaætten.
Knut Holmgersson var medlem av det råd som mellom 1222–1229 styrte Sverige på vegne av og istedenfor den umyndige kongen Erik den lespete og halte. Etter et opprør grep Knut den svenske kronen etter seieren i slaget ved Olustra i 1229. Han holdt fast om kongemakten til sin død i 1234.