Kolera
Bakteriebåren infeksjonssykdom / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kolera er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Vibrio cholerae. Bakterien ble oppdaget av Filippo Pacini i 1854 og gjenoppdaget av Robert Koch i 1883, året etter at han hadde oppdaget bakterien som forårsaker tuberkulose. Kolera rammer mage- og tarmsystemet, fører til diaré og uttørring. I løpet av et døgn kan den voldsomme diareen tappe kroppen for 10-15 liter væske. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Det er likevel mulig å være smittebærer uten selv å bli syk. Slike smittebærere har kunnet spre kolera over lange avstander. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet. Pasientens salt- og sukkertap må også erstattes.
Kolera | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Infeksjonsmedisin,[1] akuttmedisin | ||
Symptom(er) | Diaré,[2][3] oppkast,[2][3] dehydrering,[4] hypovolemi,[5] spasme,[5] ubehag,[6] hypotensjon,[6] oliguri,[7] cyanose,[7] terminal dehydrering, tørst,[8] krampe[1] | ||
Smittemåte | Matbåren smitte, fekal-oral overførsel, vannbåren smitte | ||
Inkubasjonstid | 12 time[2]–72 time[2] | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | A00 | ||
ICD-9-kode | 001.9 | ||
OMIM | 166600 | ||
DiseasesDB | 2546 | ||
eMedicine | med/351 | ||
MeSH | D002771 |
Den første kjente koleraepidemien kom til Europa i 1817 og herjet frem til 1823. Den kom imidlertid aldri til Norge. Siden har det vært fem flerårige koleraepidemier i Europa. Tre-fire av disse kom også til det sørlige Norge.[9]
Historisk brukte man karantene mot skip der det var brutt ut epidemier, i første rekke kolera. En felles karantenestasjon for Danmark, Norge og Holstein ble anlagt på Odderøya ved Kristiansand i 1804. Denne karantenestasjonen var i drift frem til 1914.
Den britiske legen John Snow lanserte i 1849 teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet.[10] Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndighetene og flere vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft (nattluft). Da sykdommen dukket opp igjen i Soho i 1855, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street.[11]