Kontrastmiddel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kontrastmiddel er midler som brukes i radiologiske billedundersøkelser for å øke kontrasten mellom ulike vev og organer i kroppen.
De kontrastholdige strukturene «lyser opp» og fremtrer tydeligere på bildet. Virkningen skyldes at røntgenstrålene absorberes og svekkes i vanlige røntgen- eller computertomografiundersøkelser (CT).
Magnetresonanstomografi (MR)-kontrasten endrer relaksasjonstiden, mens ultralydkontrasten bidrar til en økt motstand mot utbredelse av lyd (akustisk impedans).[1]