Kosovokrigen
borgerkrig og senere internasjonal konflikt på Balkan i 1990-årene / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kosovokrigen begynte som borgerkrig og utviklet seg til en internasjonal storkonflikt der NATO i 1999 gikk inn med flyangrep. Flyangrepene i Operation Allied Force var rettet mot mål i Serbia og serbiske styrker i Kosovo og Metohija. Konflikten endte med at føderale jugoslaviske styrker ble trukket og Kosovo ble satt under FNs administrasjon. Kosovo og Metohija var en provins sør i Serbia som var en del av Jugoslavia.
Kosovokrigen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Jugoslaviakrigene | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
FR Jugoslavia | KLA (UÇK) FARK Albania Støttet av: Kroatia NATO: USA Storbritannia Norge Danmark Frankrike Tyskland Belgia Canada Spania Tsjekkia Italia Ungarn Tyrkia Nederland Luxemburg Portugal Polen | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Slobodan Milošević Dragoljub Ojdanić | Suleiman Selimi Tahir Zemaj Wesley Clark | ||||||
Styrker | |||||||
40 000 | NATO: 1 031 fly 30 krigsskip UCK/KLA: 9 000–20 000 FARK: 3 000 Albania: 150 soldater | ||||||
Tap | |||||||
1 331–1 500 døde soldater 14 tanks 18 APC-er 20 artilleri-innstillinger 121 krigsfly og helikoptere Sivile tap: 2 238 kosovoserbere drept 489-528 serbere utenfor Kosovo 230 000 kosovoserbere, romfolk og andre ikke-albanske sivile utvist | NATO: 2 døde NATO-soldater 3 fanget 8 krigsfly 2 helikoptre UÇK og FARK: 1 500 Sivile tap: 800 000 tvangsflyttet | ||||||
Etter økende misnøye med Serbias styre av Kosovo og stadig mer tilspisset forhold mellom etniske serbere og kosovoalbanere innledet kosovoalbanske separatister i 1996 geriljakrigføring mot serbiske myndigheter i Kosovo. Dette ble omtalt som frigjøringskrig av kosovoalbanerne og terrorisme av serberne. I 1999 gikk NATO, som frem til 1997 hadde klassifisert UÇK som terrororganisasjon,[1][2] til militær intervensjon mot Jugoslavia med den offisielle begrunnelse å stanse overgrep begått av serbiske styrker mot albanske sivile og å «hindre en humanitær katastrofe».[3] En omfattende bombekrig fra NATOs side fulgte, samtidig som Kosovos frigjøringshær (UÇK) fortsatte kampen på bakken. Flere hundre tusen ble jaget på flukt internt i Kosovo og over grensen til nabolandene.[3] Fordrivelsen av sivilbefolkningen tiltok sterkt under NATOs bombekrig.[4]
Krigen resulterte i at den jugoslaviske militære tilstedeværelsen i Kosovo opphørte, og at Kosovo ble stilt under internasjonal administrasjon og med fredsbevarende styrker til stede. Republikken Kosovo erklærte seg selvstendig i 2008 og er delvis anerkjent som en selvstendig stat.
NATOs angrep på Serbia var den mest omfattende militære operasjon i Europa siden andre verdenskrig og den lengste amerikanske operasjon siden Vietnamkrigen. Det var NATOs første militæraksjon mot en suveren stat. Det var første gang den vinnende part i en krig ikke hadde et eneste tap. Det var første gang i historien at flyvåpen ble brukt alene for å få motparten til å gi opp.[5] For første gang etter andre verdenskrig deltok Tyskland i angrep på en suveren stat.[6] NATOs intervensjon utløste en omfattende debatt om folkeretten, og om det moralske grunnlaget og om faktagrunnlaget for intervensjonen.[7] I ettertid har det vært et tema, blant annet for Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, om noen av hendelsene i Kosovoe kan regnes som folkemord.[8]