Kostfiber
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kostfiber er karbohydrater (med unntak av lignin, som er et kostfiber, men ikke karbohydrat) som ikke kan brytes ned av tarmens enzymer og som derfor når tykktarmen uten å tilføre energi.[1] Mesteparten av kostfiberet vi får i oss kommer fra plantecellevegger i matvarene.[trenger referanse]
Fiber gir en metthetsfølelse og avhjelper tarmvirksomheten gjennom å binde væske. Dette er med på å redusere risiko for forstoppelse og divertikler (utposninger i tarmveggen). Kostfiber er også bra for peristaltikken.
Kostfiber finnes blant annet i hvetekli, hvetegroer, linfrø, psylliumfrø, korn og villris.
Vannoppløselig kostfiber finnes i frukt, bær, grønnsaker, havre, rug, linser, bønner og erter. Fersk hodekål inneholder, for eksempel 1,8 g kostfiber per 100 g.[2]
Et voksent menneskes daglige inntak av kostfiber bør ligge mellom 25 og 35 gram per dag eller 3 gram kostfiber for hver megajoule (MJ) energi (1 MJ = 238 kcal).[3] Ifølge Nordic Nutrition Recommendations er maksimumsgrensen for kostfiberinntak 50g/dag. Høyere inntak kan hemme tarmens absorpsjon gjennom å binde næring og energi som følger med avføringen.[trenger referanse]
En undersøkelse har vist at, i en gruppe overvåket over lengre tid, de som spiste mer kostfiber hadde 20% lavere dødelighet enn de som spiste mindre kostfiber.[2]