Krigføring i verdensrommet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Krigføring i verdensrommet omfatter militære tiltak fra eller mot objekter i verdensrommet. Det kan spores tilbake til 1960-tallet da Sovjetunionen utviklet Almaz-prosjektet, som tok sikte på å gi dem kapasitet til å undersøke og eventuelt ødelegge kunstige satellitter i bane. Et tilsvarende prosjekt på amerikansk side het Blue Gemini.
Både Sovjetunionen og USA har utviklet missiler som skal kunne skyte ned satellitter, men ingen av disse våpnene er kjent å være aktive i dag (2010).
Utplasseringen av våpen i rommet ble først regulert av Outer Space Treaty i 1967, som forbød masseødeleggelsesvåpen i rommet. Mellom 1972 og 2002 var ABM-avtalen, som forbød utplasseringen av våpen som kunne skyte ned interkontinentale ballistiske missiler, gjeldende.
I 1979 ble FNs avvæpningskonferanse (Conference on disarmament) (CD) opprettet, men dens arbeid har vært låst siden 1998 på grunn av uenigheter mellom USA og Kina om konferansen skal prioritere å jobbe mot spredning av radioaktive materialer eller våpen i rommet. USA er da for det første, og Kina, med Russland på sin side, er for det andre. En organisasjon kalt PAROS (Prevention of an Armed Race in Outer Space) ble satt opp ad-hoc av CD, men har ikke fått gjort annet enn å utveksle informasjon mellom medlemmene.
I 2004 vedtok FNs generalforsamling en ikke-bindende avtale om flersidige og verifiserbare avtaler for å hindre et våpenkappløp i rommet. USA var en av fire medlemsstater som avsto avstemningen. De andre var Israel, Haiti og Palau.