Krill
From Wikipedia, the free encyclopedia
Krill (Euphausiacea) er en gruppe rekelignende virvelløse dyr, og er en viktig art zooplankton.
Krill | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Euphausiacea Dana, 1852 | |||
Populærnavn | |||
krill[1] (lyskreps) | |||
Hører til | |||
storkrepser, krepsdyr, leddyr | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 86 | ||
Habitat: | hav | ||
Utbredelse: | hele verden | ||
Inndelt i | |||
|
I henholdsvis Nord-Atlanteren og Stillehavet er Meganyctiphanes norvegica og Euphausia pacifica viktige krillarter.[1] Antarktisk krill er en nøkkelart i det antarktiske økosystem i Sørishavet.
Krill er en viktig matressurs for bardehvaler, djevelrokker, hvalhaier, seler og noen få sjøfugl-arter som eter nesten utelukkende krill.
Krill finnes i alle hav i verden. De er en viktig art nær bunnen av næringskjeden, fordi de eter plante- og dyreplankton, og omdanner dette til en form som passer for mange større dyr, og utgjør sådan en betydelig mengde biomasse til disposisjon for predatorer. De fleste artene holder seg på dypt vann om dagen, og stiger opp nærmere overflaten om natten.
Kommersiell krill-fiske er utbredt i områdene rundt Japan og i Sørishavet. Mesteparten brukes i landbruk og akvariefôr, som åte innen sportsfiske, eller i farmasiindustrien. I Japan og Russland brukes krill også som menneskemat, og er kjent som okiami (オキアミ) i Japan.
Antarktisk krill og ressursenen i Sørishavet forvaltes og reguleres av "Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources" (CCAMLR). For å forhindre overfiske og dermed at næringsgrunnlaget for arter som pingvin og sel blir redusert, benyttes føre var prinsippet i forvaltningen av denne viktige ressursen. Biomassen av Antarktisk krill i Sørishavet er estimert til 379 millioner tonn,[2] noe som gjør den til en av artene med størst total biomasse.