Kristian Ottosen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kristian Ottosen (født 15. januar 1921 i Solund, død 1. juni 2006) var en norsk sakprosaforfatter, motstandsmann og senere leder for Studentsamskipnaden i Oslo.
Kristian Ottosen | |||
---|---|---|---|
Født | 15. jan. 1921 Solund kommune | ||
Død | 1. juni 2006 (85 år) | ||
Beskjeftigelse | Skribent | ||
Utdannet ved | Universitetet i Bergen | ||
Barn | Gro Ottosen og Rune Ottosen | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Arthur Holmeslands pris for sakprosa (1996) |
Han flyttet som ung til Bergen, tok examen artium (1940) og var under krigen med i Theta-gruppen. I 1942 ble han arrestert og satt som Nacht und Nebel-fange i Sachsenhausen, Natzweiler-Struthof, Dachau, Ottobrunn, Vaihingen og Neuengamme.[1]
Etter krigen studerte han i Bergen og ble leder for Studentsamskipnaden i Bergen der. Fra 1950 til 1979 var han direktør og leder av Studentsamskipnaden i Oslo[2] som i 1991 etablerte Kristian Ottosen-prisen. Han var sentral i «Ottosen-komiteen» som stod bak utredningen som ledet til etablering av distriktshøgskolene (1969). Ottosen var også pådriver for etableringen av Statens lånekasse for utdanning. Han satt som styreleder i NRK 1972-1979[3] og Nationaltheatret 1981-1989.[4]
Som pensjonist skrev han rekke bøker om norske krigsfanger og fangeleirene. Han mottok «Fritt Ords honnør»-pris i 2002.
I 1994 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Studentsamskipnadens servicebygg ved Universitetet i Oslo, Kristian Ottosens hus, er oppkalt etter ham.
27. oktober 2010 hedret Studentsamskipnaden i Bergen hans innsats ved å kalle opp festplassen ved bybanestoppet på Fantoft etter ham.
Han var far til Gro Ottosen (1949) og Rune Ottosen (1950).