Kvinnegruppa Ottar
radikalfeministisk gruppe / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kvinnegruppa Ottar er en norsk radikalfeministisk kvinneorganisasjon.
Kvinnegruppa Ottar | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 15. februar 1991 | ||
Land | Norge | ||
Hovedkontor | Oslo | ||
Ideologi | Radikalfeminisme | ||
Utmerkelser | Siddisprisen (2013) | ||
Medlemmer | 1 000 (ukjent) | ||
Nettsted | kvinnegruppa-ottar.no (no) | ||
Kvinnegruppa Ottar har sine historiske røtter i ml-bevegelsen i 1970-årene og i organisasjonen Kvinnefronten. I 1991 brøt den mest radikale og pornokritiske fløyen ut av Kvinnefronten etter strid om synet på pornografi og prostitusjon. De dannet løst sammensatte grupper med forskjellige navn: De første utbryterne dannet den opprinnelige Kvinnegruppa Ottar i Stavanger, mens utbrytere fra Oslo og Bergen dannet Kvinnegruppa Oslo Øst og Kvinneaktivistene. Fra 1993 samlet de seg under navnet Kvinnegruppa Ottar, oppkalt etter seksualopplyseren Elise Ottesen-Jensen, også kalt «Ottar». Gruppene la vekt på flat struktur og var skeptiske til formell og hierarkisk organisering, og de enkelte gruppene var de første årene autonome med bare sporadisk samarbeid. Først i 2006 fikk Kvinnegruppa Ottar en mer formell struktur med landsmøter og direktevalgt landsstyre.
Kvinnegruppa Ottar er særlig opptatt av å bekjempe pornografi, prostitusjon og det de oppfatter som seksualisert undertrykking. I offentlig debatt har gruppa rettet hard kritikk mot organisasjoner som Human-Etisk Forbund og Amnesty International, og knyttet dem til en angivelig «prostitusjonsindustri».[1] Gruppa beskriver seg som radikalfeministisk og legger vekten på grasrotaktivisme. Den har blitt beskrevet som den mest radikale kvinneorganisasjonen og «en siste utløper av 70-tallsfeminismen»,[2] og har stilt seg kritisk til den tredje feminismebølgen som også vokste frem i 1990-årene. I debatten om kjønnsmangfold har gruppa til dels posisjonert seg mot LHBT-organisasjonene, og blitt utsatt for anklager om å støtte transekskluderende radikalfeminisme (TERF) og transfobi; Ane Stø har avvist at Ottar støtter TERF-ideologien mens andre Ottar-aktivister har ytret støtte til ideologien.[3][4][5] Fullt medlemskap med stemmerett er bare for kvinner, mens både kvinner og menn kan være støttemedlemmer og delta på foreningens arrangementer. Ane Stø har presisert at Kvinnegruppa Ottars kvinnebegrep omfatter transkvinner, og at transkvinner derfor kan være fullverdige medlemmer.[6]