Kykladene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kykladene (gresk: Κυκλάδες) er en gresk øygruppe i Egeerhavet, sørøst for fastlandet til Hellas og er et tidligere administrativt prefektur i Hellas. De er en av øygruppene som utgjør den egeiske arkipel. Navnet henviser til øyene rundt (κυκλάς) den hellige øya Delos.
| Kykladene | |||
|---|---|---|---|
| Νομός Κυκλάδων | |||
 | |||
|
| |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Sørlige egeiske øyer | ||
| Status | Prefektur | ||
| Ligger ved | Egeerhavet | ||
| Hovedstad | Ermoupoli | ||
| Postnummer | 840–849 | ||
| Retningsnummer | 228x0 | ||
| Areal – Totalt | Rangert som nr. 24 2 572 km² | ||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 26 112 615 (2001ref) | ||
| Bef.tetthet | 43,8 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 1 008 meter | ||
| Provinser | 9 | ||
| Bykommuner | 20 | ||
| Landkommuner | 11 | ||
 Kykladene 37°00′00″N 25°10′00″Ø | |||
Kykladene består av rundt 220 øyer, de viktigste er Amorgos, Anafi, Andros, Andiparos, Delos, Donousa, Ios, Iraklia, Kea, Kimolos, Kythnos, Milos, Mykonos, Naxos, Paros, Folegandros, Serifos, Sifnos, Sikinos, Syros, Skhinousa, Tinos og Santorini. De fleste mindre øyene er ubebodde.
Øyene er toppene av en undersjøisk fjellrekke, med unntak av de to vulkanske øyene Milos og Santorini. Klimaet er vanligvis tørt og mildt, men med unntak av Naxos er ikke jorda særlig fruktbar. Landbruksprodukter inkluderer vin, frukt, hvete, olivenolje og tobakk. Kykladene er det eneste prefekturet i Hellas som ikke har statlige motorveier. Alle veiene på øyene er sekundære eller provinsielle.
Den sene neolittiske og tidlig gresk bronsealderkulturen har fått navn etter øygruppen, kykladisk sivilisasjon. Det er mest kjent for de flate kvinnelige gudebildene som er skåret inn i den hvite marmoren på øyene. Dette skjedde århundrer før den store minoiske kulturen i midtre bronsealder oppsto lenger sør på Kreta. Disse figurene har dessverre blitt plyndret fra gravstedene for å tilfredsstille det ulovlige antikkmarkedet siden tidlig på 1900-tallet.
En særegen neolittisk steinalderkultur med elementer fra både Anatolia og det greske fastlandet oppstod vest i Egeerhavet før år 4000 f.kr., og var basert på emmerhvete, sauer og geiter, griser og tunfisk. Den spredde seg tilsynelatende med småbåter fra øy til øy.[1] Utgravinger som er gjort i Saliagos og Kefala (på Keos) med funn etter kobberarbeider. Hver av de små øyene i Kykladene kunne ikke opprettholde mer enn et par tusen innbyggere. Skjønt senhelladisk båtmodeller viser at femti menn ved årene kunne bli samlet fra de spredte samfunnene.[1] Da den meget organiserte palasskulturen oppstod på Kreta ble øyene i Kykladene stort sett ubetydelige, bortsett fra Delos, som beholdt sitt rykte fra arkaisk tid av være et hellig sted gjennom antikken og fram til innføringen av kristendommen.
Kykladene er hvor den innfødte greske kattearten, egeisk katt, har sin opprinnelse.
I de siste tiårene har Kykladene blitt stadig mer populære hos europeiske turister og fra andre land, og av den grunn har det oppstått problemer med erosjon, forurensning, og vannmangel.
De første arkeologiske utgravningene på 1880-tallet ble fulgt av systematiske arbeid av den britisk skole i Athen og av greske Christos Tsountas som undersøkte gravsteder på flere av øyene i tidsrommet 1898–1899, og fremmet betegnelsen «kykladisk sivilisasjon». Interessen for dette området falt, men tok seg opp på midten av 1900-tallet da kunstsamlere begynte å konkurrere om kykladisk oldtidsfigurer med tilsynelatende moderne utseende som minnet om skulpturene som ble gjort av Jean Arp eller Constantin Brâncuşi. Flere steder ble plyndret på vandaliserende vis og en storstilt industri med forfalskninger oppsto. Sammenhengen som mange av disse kykladisk figurene sto i har blitt ødelagt og deres mening kan således neppe lenger bli fullstendig forstått.
Andre fengslende og mystiske objekter er de såkalte «kykladisk stekepannene». Mer nøyaktig arkeologi har avslørt et bredt omriss av en jordbruks- og sjøfarende kultur som hadde utvandret fra Anatolia i løpet av 5000-tallet f.Kr. Tidlig kykladisk kultur utviklet seg i tre faser; mellom ca 3300–2000 f.Kr. da den ble i økende grad trukket inn i den stigende innflytelsen til den dominerende minoiske kulturen på Kreta. Kulturen på det greske fastlandet som var samtidig med kykladisk kultur kalles for helladisk kultur.
Kykladene var tidligere et administrativt prefektur i Hellas, men som en del av Kallikratis-regjeringens refomer i 2011, ble prefekturet nedlagt og dets områder ble inndelt i ni regionale enheter innenfor regionen Sørlige egeiske øyer:
Prefekturet var inndelt i følgende kommuner og samfunn. Disse har også blitt reorganisert som følge av Kallikratis-reformen i 2011.
| Kommune | YPES-nummer | Sete (om forskjellig) | Postnummer | Retningsnummer |
|---|---|---|---|---|
| Amorgos | 3101 | 840 08 | 22850-2 | |
| Andros | 3103 | 845 00 | 22820-2 | |
| Ano Syros | 3105 | 841 00 | 22810-8 | |
| Drymalia | 3107 | Khalkeio Naxou | 843 02 | 22850 |
| Ermoupoli | 3109 | 841 00 | 22810-2 | |
| Exomvourgo | 3108 | Kampos | 842 00 | 22850-5 |
| Ios | 3112 | 840 01 | 22860-9 | |
| Kea | 3113 | Ioulis | 840 02 | 22880-2 |
| Korthio | 3115 | Ormos Korthiou | 845 02 | 22820-6 |
| Kythnos | 3117 | 840 06 | 22810-3 | |
| Milos | 3118 | 848 00 | 22870-2 | |
| Mykonos | 3119 | 846 00 | 22890-2 | |
| Naxos | 3120 | 843 00 | 22850-2 | |
| Paros | 3123 | 844 00 | 22840-2 | |
| Poseidonia | 3124 | 841 00 | 22810-4 | |
| Santorini | 3111 | 847 00 | 22860-2 | |
| Serifos | 3125 | 840 02 | 22810-5 | |
| Sifnos | 3127 | 840 03 | 22840-3 | |
| Tinos | 3129 | 842 00 | 22830-2 | |
| Ydrousa | 3130 | Gavrio | 845 01 | 22820-7 |
| Anafi | 3102 | 840 09 | 22860-6 | |
| Andiparos | 3104 | 840 07 | 22840-6 | |
| Donousa | 3106 | 843 00 | 22850-5 | |
| Folegandros | 3131 | 840 11 | 22860 | |
| Ia | 3121 | 847 02 | 22860-7 | |
| Iraklia | 3110 | 843 00 | 22870-7 | |
| Kimolos | 3114 | 840 04 | 22870-5 | |
| Koufonisi | 3116 | 843 00 | 22870-7 | |
| Panormos | 3122 | 842 01 | 22830-3 | |
| Skhinousa | 3128 | 843 00 | 22870-7 | |
| Sikinos | 3126 | 840 10 | 22860-5 |
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
