Laikahunder
From Wikipedia, the free encyclopedia
Laikahunder, laikaer, jaktlaikaer eller podlaikaer (av rus. Лайка, som betyr den som «bjeffer» eller «skjeller») er en gruppe spisshunder som i all hovedsak stammer fra det store boreale barskogbeltet som strekker seg fra Skandinavia og gjennom Russland og Sibir til Amurområdet i Øst-Asia.[1] Opphavet til de moderne laikarasene er lokale urhunder med røtter i de mange lokale folkegruppene som lever i dette beltet. Man kan derfor tenke seg at laikaene har et nært slektskap med andre asiatiske urhundtyper.
Også samojedhund er av type en laika, men den må ikke forveksles med den primitive samojedlaikaen (som det er mer vanlig å kalle nenets reingjetende laika).[2] Sistnevnte er en russisk reingjetende urhund, og trolig opphavet til førstnevnte. Andre hunder med nært slektskap er lapsk vallhund, finsk lapphund, svensk lapphund, finsk spets, Hälleforshund, karelsk bjørnehund og jämthund. Trolig er også begge de to norske elghundrasene, norsk elghund grå og norsk elghund sort, laikaer av opprinnelse.