Lex superior
From Wikipedia, the free encyclopedia
Lex superior (latin, «høyere lov») er et rettslig prinsipp, som går ut på at rettsregler av høyere rang går foran regler av lavere rang dersom det er motstrid mellom reglene.
Prinsippet er basert på Kelsens rangmodell for lovers trinnhøyde («Trinnhøydeteorien»). Den opprinnelige rangordningen omfattet tre trinn. Øverst på rangstigen troner konstitusjonen (Grunnloven). Under denne finnes de nasjonale lovene vedtatt med hjemmel i Grunnloven. Nederst på den opprinnelige rangmodellen har vi forskrifter. Disse må ha sin hjemmel i lov for å være rettslig bindende.
I dag regner en også med et «semi-konstitusjonelt»[1] mellomtrinn mellom konstitusjon og lov. Dette er normer som etter lov skal gjelde foran annen lov, men underordnet Grunnloven. Eksempler på dette i norsk rett er EØS-regler og reglene som følger av visse menneskerettskonvensjoner (blant annet EMK), som etter norsk rett skal gis forrang fremfor andre lover dersom det oppstår motstrid.