Loft (bygning)
Bygningstype i treverk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Loft er en tradisjonell bygningstype i to etasjer til soverom og oppbevaring, kjent i Norge fra middelalderen av. Lignende bygg fra andre land er yngre enn de norske. Ved siden av stavkirkene er loftene Norges mest særpregede og eldste bevarte trebygninger.[3][4] Byggeskikken ble opprettholdt til rundt 1800. Til forskjell fra stue var loften uten oppvarming i form av ilsted.[5] Mange loft har fint utformede detaljer blant annet i form av fint utskårne stolper. Trolig har bygningstypen vært mest utbredt på Østlandet, noe sjeldnere på Vestlandet.[6]
Loftet var vanligvis gårdens mest representative bygning. Det ble brukt blant annet til innkvartering av gjester og til oppbevaring av klær og kostbarheter i overetasjen og mat i underetasjen, også kalt bu eller underbu. Det er ofte en staselig bygning som var vanlig i tunet på storgårder i Norge i middelalderen og senere. Loftet ble reist i laftet tømmer og ofte med utkraget svalgang av stavverk på tre eller fire sider av loftsetasjen. Den laftede kjernen hadde vanligvis ett rom i hver etasje.[7][8][9][1] Når underetasjen ble for liten forekom det blant annet i Telemark at det ble satt opp et bur eller en bu ved siden.[6]
Loft blir lett forvekslet med stabbur i to etasjer, men stabburet er eller var bare til oppbevaring av mat og loftet har vanligvis utvendig trapp til overetasjen via svalgangen.[10][11]
Loftene regnes blant de beste eksemplene på teknisk kyndighet og estetisk formgiving med laftet tømmer. Ifølge Gunnar Bugge og Christian Norberg-Schulz er stavkirkene og loftene Norges viktigste og mest selvstendige bidrag til arkitekturhistorien.[12] Stavkirkene og loftene inspirerte dragestilen som vokste frem i nasjonalromantikken på slutten av 1800-tallet.[8]
Bevarte loft finnes bare på bygdene, særlig i Telemark, Numedal, Setesdal og andre innlandsdaler i Sør-Norge.[13] Landets eldste profane bygninger av tre er loftsbygninger, og de er jevngamle med de eldste stavkirkene. Vindlausloftet fra rundt 1167 og Haugenloftet fra 1218 er begge datert ved hjelp av årringene i laftestokkene.[14] Loftene ble ofte oppført med ett rom i hver etasje. Det ble bygd loft til tidlig 1800-tall som i hovedtrekk var utformet som loft på 1200-tallet.[1]
Gårdsbygning med lignende funksjon og utforming er kjent fra Sverige, fra fjellområder i Sentral-Europa og i det nordlige Spania.