Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg
From Wikipedia, the free encyclopedia
Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg (født 11. august 1763 i Langenburg, død 30. april 1837 i Meiningen) var hertuginna av Sachsen-Meiningen. Hun giftet seg i 1782 med hertug Georg I av Sachsen-Meiningen. Luise Eleonore var regent i Sachsen-Meiningen som formynder for sin sønn Bernhard II fra 1803 til 1821.
Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg | |||
---|---|---|---|
Født | 11. aug. 1763[1][2] Langenburg | ||
Død | 30. apr. 1837[1][2] (73 år) Meiningen | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Ektefelle | Georg I av Sachsen-Meiningen (1782–)[3] | ||
Far | Christian Albrecht | ||
Mor | Caroline of Stolberg-Gedern | ||
Søsken | Karl Ludwig | ||
Barn | Adelaide av Sachsen-Meiningen Prinsesse Ida av Sachsen-Meiningen Bernhard II av Sachsen-Meiningen | ||
Nasjonalitet | Sachsen-Meiningen | ||
Våpenskjold | |||
Som regent beskrives hun som energisk, modig og med godt omdømme under Napoleonskrigene, som da herjet de saksiske statene.[trenger referanse] Landet ble tvunget til å slutte seg til Rhinforbundet og avgi soldater. Da befolkningen ble rammet av sult, forsøkte Luise Eleonore å avhjelpe den ved import av hvete. Til tross for at franske og russiske armeer herjet landet ble Luise Eleonore værende igjen på slottet sitt med sine barn, og ved å benytte enhver strategi for å bevare sin autonomi, ble det mulig for henne å bevare tronen for sønnen ved å slutte seg til de allierte i 1813. Luise Eleonore reformerte landets administrasjon samtidig som hun ga sine barn en god utdannelse og kunne ved sin avgang i 1821 overleverte en bevart stat til sin sønn.[trenger referanse]