Mans historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mans historie angår øya Man (engelsk Isle of Man) som ligger Irskesjøen mellom Irland og Storbritannia. Man ble skilt fra Irland og Storbritannia en gang rundt 8000 f.Kr. Det synes som om øya ble bosatt av mennesker en gang før 6500 f.Kr.[1] Øya har blitt besøkt av ulike handelsmenn og sjørøvere i alle år. Etter at folk fra Irland bosatte seg på øya i tidlig middelalder ble befolkningen kristnet.
I tiden etter ble Man besøkt av sjøfarende nordmenn, vikinger, som etter hvert slo seg ned og etter hvert blandet seg med befolkningen. Det førte til en 400 års periode hvor Man ble preget av norrøn kultur og tidvis var underlagt kongerike Norge som en del av Kongedømmet Mann og Øyene. Stedsnavn og den gamle tingordningen på Tynwald (Tingvoll) vitner om den historiske norrøne tilstedeværelsen på øya. I 1266 avga kong Magnus Lagabøte øya til Skottland. I 1333 ble Man gitt William Montagu, 1. jarl av Salisbury, som hans personlig eiendom av den engelske kongen, noe som varte fram til den engelske borgerkrigen. Etter at hertugen av Atholl fikk suverenitet over øya ble Man underlagt den britiske tronen i 1765 og er derfor ikke en del av Storbritannia. Siden 1866 har Man vært kronbesittelse og styres stort sett som en selvstendig stat med egne lovgivende forsamlinger og lover, mens ansvaret for utenriksforbindelser og forsvar ivaretas av Storbritannia, og Man regnes derfor ikke som en selvstendig, suveren stat.