fransk matematiker og musikkteoretiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Marin Mersenne (1588–1648) var en fransk katolsk prest og munk, teolog, matematiker, musikkteoretiker og en betydelig formidler av vitenskapelige oppdagelser på første halvdel av 1600-tallet.[11]
Marin Mersenne | |||
---|---|---|---|
Født | 8. sep. 1588[1][2][3][4] Oizé (Kongeriket Frankrike)[1][4] | ||
Død | 1. sep. 1648[5][1][2][3] (59 år) Paris (Kongeriket Frankrike)[1][6][4] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, teolog, matematiker, musikkforsker, musikkteoretiker, fysiker, astronom | ||
Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne (1609–1611)[7][8][9] Q2983845 (–1604)[10] Collège Henri-IV de La Flèche (1604–1609)[7][8] | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Mersenne ble født inn i en bondefamilie. Han studerte ved Diocèse du Mans i Le Mans, og fra 1604 til 1609 ved jesuittkollegiet i La Flèche, der René Descartes var en av medstudentene. Fra 1609 til 1611 studerte Mersenne ved Sorbonne. Han gikk inn i Paulanerordenen i 1611 og ble presteviet året etter.
Fra 1614 til 1618 underviste Mersenne i teologi og filosofi ved Nevers. I 1620 gjorde han flere reiser i Vest- og Sør-Europa og slo seg samme år ned i L'Annonciade-klosteret, der han studerte matematikk og musikk. Her møtte han likesinnede som Descartes, Étienne Pascal, Gilles de Roberval og Nicolas-Claude Fabri de Peiresc.
Tidlig i livet var Mersenne preget av utdanningen innen middelalderens skolastikk, et system som forsøkte å bygge en naturvitenskapelig metode på antikk filosofi og Bibelens dogmer, men midt i livet snudde han tvert om og ble en glødende motstander av middelalderens aristoteliske verdensbilde og okkulte retninger som alkymi, astrologi, kabbala og Rosenkorsordenen, og en like glødende talsmann for Galileis astronomiske teorier og René Descartes’ filosofi. I 1623 publiserte han Quaestiones celeberrimae in Genesim (1623), et kampskrift mot okkulte retninger, og i 1625 La Vérité dans les sciences («Sannheten i vitenskapene»).
Fra 1623 sto Mersenne i kontakt med ledende vitenskapsmenn og ble en viktig formidler av informasjon og kontakt mellom tidens vitenskapsmenn, særlig mellom matematikere som Pierre Gassendi, Gilles Personne de Roberval, Blaise Pascal og Pierre de Fermat. Det ble sagt at om Mersenne at dersom man informerte ham om en oppdagelse, var det jevngodt med å publisere den. Han ansporet Gassendi til å gi et tilsvar til Descartes' Meditasjoner og han gjorde Christiaan Huygens oppmerksom på hvor anvendelig pendelen var til tidsmålinger, noe som førte til oppfinnelsen av pendeluret.
Mersenne gav betydelige bidrag også innen matematikken. I 1626 publiserte han tekstsamlingen Synopsis mathematica, der han behandlet matematikk og mekanikk og ga bidrag til akustikk og musikkteori. Han behandlet også sykloider.
Mersennes liste over (antakelse om) primtallene er berømt:
Hvor er et primtall. Tall med denne egenskapen kalles i dag Mersenne-primtall. Listen er feil og ufullstendig, men likevel har generasjoner av tallteoretikere fortsatt med undersøkelser rundt disse tallene.
Mersenne ga den første verdien for lydens hastighet i luft ved å måle tiden mellom munningsflamme og smell, og fant den for høye verdien 448 m/s. I Harmonie Universelle fra 1636 beskriver han et eksperiment der han målte tida det tok for direkte lyd å komme tilbake som ekko fra en vegg på kjent avstand. Eksperimentet fant at lydens hastighet er 316 m/s, mens det riktige er rundt 342 m/s.
Mersenne, iblant kalt «akustikkens far»,[12] fant at en svingende strengs frekvens er direkte proporsjonal med kvadratroten av strengens spenning σ delt med egenvekten ρ og omvendt proporsjonal med strenglengden L,
I boken Traité de l’harmonie universelle (1636–37) behandlet Mersenne affektlæren som var en populær musikkteori og -praksis på hans tid. Boka er en verdifull informasjonskilde for musikkhistorien på 1600-tallet.
Mersenne ga også et forslag til likesvevende stemming ved å dele oktaven i 12 like halvtoner, hver halvtone skilt av en ratio på 1.05946, som var mer presis enn Vincenzo Galileis.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.