Mary Boleyn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mary Boleyn (født ca. 1499, død 19. juli 1543) var et medlem av den adelige Boleyn-familien som nøt betydelig innflytelse i de første årene av 1500-tallet i England. Mary var en av kong Henrik VIII av Englands elskerinner. Langt senere oppstod løse rykter om at hun og søsteren Anne Boleyn også hadde vært elskerinner til Henriks franske rival kong Frans I. Anne overtok som kong Henriks elskerinne etter Mary, og ble siden dronning av England og mor til dronning Elizabeth I av England. Mary ble selv gift to ganger.
Mary Boleyn | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1499[1] Blickling Hall | ||
Død | 19. juli 1543[2][3] Essex[4] | ||
Beskjeftigelse | Hoffdame | ||
Ektefelle | William Carey (1520–1528)[5] William Stafford[5][6] | ||
Partner(e) | Henrik VIII av England[5] | ||
Far | Thomas Boleyn[5] | ||
Mor | Elizabeth Boleyn[5] | ||
Søsken | Anne Boleyn[5] George Boleyn, vicomte Rochford[5] | ||
Barn | Henry Carey Catherine Carey[5] unknown male Stafford[7] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Signatur | |||
Detaljer om Mary Boleyns liv er uklare, men hun tilhørte en familie som nådde samfunnets topp, etterfulgt av et tragisk fall da søsteren Anne urettmessig ble anklaget for høyforræderi, utukt og en incestuøs forbindelse med sin yngre bror George.