Mdina
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mdina (fønikisk: מֶלִיטָה, Malet eller Melitta; arabisk: Medina; maltesisk: Imdina) er den gamle hovedstaden på Malta, og av den grunn også kalt for «Gamlebyen». Mdina er en befestet middelalderlandsby på en høyde midt på Malta med panoramisk utsikt til store deler av Malta. Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på 239.[1]
| Mdina | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Malta | ||||
| Øy | Malta | ||||
| Region | Reġjun Tramuntana | ||||
| Status | Lokalrådsområde | ||||
| Postnummer | 1050 | ||||
| Areal | 0,9 km² | ||||
| Befolkning | 292 (2014) | ||||
| Bef.tetthet | 324,44 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 200 meter | ||||
 Mdina 35°53′09″N 14°24′11″Ø | |||||
Mdina er monumental med strenge arabiskbygde murer, men det indre er beriket av luksuriøse palasser fra maltesiske adelsfamilier. Biler er kun unntaksvis tillatt. Mdina kalles derfor for «den stille byen» og er en av de mest intakte middelalderbyer i verden med sine trange gater og høye murer.[2] Mdina fortsetter og går i ett med forstaden Rabat, som har sitt navn fra det arabiske ordet for forstad, og her bor det over 11 000 mennesker.
Mdinas historie går minst tilbake til fønikerne på rundt 700-tallet f.Kr., men etter punerkrigene på midten av 200-tallet f.Kr. overtok romerne øya som de kalte for Melita, opprinnelsen til dagens navn Malta. Hovedstaden ble også kalt for Melita, dagens Mdina. I Rabat er det fortsatt levninger av romersk tilstedeværelse, blant annet katakomber fra tidlige kristne.[3] I år 60 e.Kr. skal apostelen Paulus ha lidd skipbrudd ved kysten og bodd i Mdina for en tid. Katedralen i Mdina er dedikert ham.[3] Etter bysantinsk overherredømme, ble Malta invadert av arabere som reduserte byens festning i størrelse. De nye murene ble kalt for medina, arabisk for «befestet by», hvilket har bidratt til dagens navn Mdina.[3]
Mdina ligger i det sentralt på øya Malta, 185 moh, på en utløper av Dingli platået. Mot nord, øst og nordvest er det bratt ned mot det omliggende landskapet. Mot sørvest grenser Mdina mot sin egentlige by eller forstaden Rabat. Bare en park utenfor bymuren skiller de to områdene.
Mdinas var bebodd i bronsealderen, og den strategiske beliggenheten ble benyttet av fønikerne som befestning. Fønikerne kalte stedet 'Malet eller Melitta som betyr tilfluktssted. Dette navnet ble i romertiden forvandlet til Melita. Romerne hadde en sterk festningsmur rundt byen og det som i dag er Rabat. Byen hadde på den tid omtrent 1000 innbyggere.
Araberne erobret de maltesiske øyer i 870, og de ga byen det endelige navnet Mdina. De reduserte festningens størrelse og bygget om murene slik at kun dagens Mdina som lå innenfor. Dette skulle gjøre byen lettere å forsvare. Murene ble ytterligere forsterket mens normannerne hersket 1100-tallet. Med sin gunstige beliggenhet og befestning motstod Mdina i 1422 et angrep av 18 000 tyrkere. Det førte til at byen fikk ærestittelen Città Vecchia eller Città Notabile («den ærerike byen»).
Malteserordenen slo seg ned på Malta i 1530, og Mdina ble deres første hovedstad. De flyttet imidlertid hovedstaden til kysten, først overtok Birgu rollen, senere Valletta.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
