Nattmann
From Wikipedia, the free encyclopedia
En nattmann (tidligere betegnelse også rakker)[1] var en person som utførte arbeid med tømming av utedoer og latriner i bymessige strøk.[2] Christian II påbød i sin verdslige lov af 1521 alle kjøpsteder å ansette en bøddel og en rakker, der sistnevnte skulle frakte bort døde dyr og annet som ga vondlukt.[3]
Rakkeren kastrerte hester, tok seg av bortkjøring og nedgraving av hestekadavere og selvdøde dyr. Håndtering av døde hester var skambelagt, og kjøttet ble lenge betraktet som urent. I Christiania var det ikke skarpt skille mellom bøddelens og nattmannens arbeid før rundt 1600. Bøddelen tok på seg arbeid av lav status, slik som skorsteinsfeiing. I 1685 ansatte Christiania egne skorsteinsfeiere. Nattmannen hadde på 1600–1700-tallet til oppgave å begrave selvmordere og henrettede.[4] Rakkeren eller nattmannen var også hundefanger[5][6] og slaktet hester.[7]
Rakkeren ble også kalt nattmann fordi arbeidet ofte ble utført om natten for å ikke sjenere innbyggerne. «Rakker» kommer av tysk racken i betydningen «fjerne skitt og avfall». Pilestredet ble til rundt 1820 kalt Rakkerstrædet eller Natmandsgaden. Det skal ha vært dommer Jørgen Brochmann som fikk innført det finere navnet.[8]
Nattmannen kjørte omkring med hest og nattmannssluffe («sluffe» av plattysk Schluffe = tøffel[9]) er en slede, kjøretøy på meier[10]) når han fartet rundt for å flå selvdøde dyr, grave ned selvmordere og tyver under galgen, hjelpe bøddelen med å knipe og radbrekke dødsdømte, dra dem til retterstedet på sluffen, legge dem på steile og hjul, ta seg av kakstryking og piske prostituerte «av by» (ut av byen), samt varme opp jernet før tyvemerket ble svidd inn i pannen på tyven.[11]