Norges Grunnlov § 115
From Wikipedia, the free encyclopedia
§ 115 i Norges Grunnlov (tidligere § 93) gir bestemmelser for hvor stort flertall som kreves i Stortinget for å godkjenne inngåelse av internasjonale traktater som innebærer avståelse av konstituert kompetanse (slik som lovgivende, utøvende eller dømmende kompetanse i Norge). Bestemmelsen fastsetter at ¾ av et storting hvor minst ⅔ av representantene er til stede må stemme for inngåelsen av en slik traktat (såkalt kvalifisert flertall). For inngåelse av andre internasjonale traktater som ikke innebærer avståelse fra konstituert kompetanse, benyttes Norges Grunnlov § 26.
Bestemmelsen ble brukt i forbindelse med inngåelse av EØS-avtalen fordi avtalen ga ESA rett til å ilegge bøter og tvangsmulkter i konkurransesaker.[1]
I 2004, 2008 og 2012 ble forslag fremmet for å endre bestemmelsen slik at et mindre flertall kreves. Forslaget har blitt nedstemt i hver periode. [trenger referanse] Forslaget er blant annet sentralt i EU-debatten.[2]
Bestemmelsen ble flyttet fra § 93 til § 115 i 2014.[3]
Bestemmelsen ble tatt inn i Grunnloven i 1962 og ble da beskrevet som den viktigste grunnlovsendringen siden 1814. Paragrafen har (per 2020) blitt anvendt to ganger: i forbindelse med EØS-avtalen i 1992 og ved tilslutning til finanstilsynssamarbeidet i EU/EØS i 2016.[4]