Oaxaca by
From Wikipedia, the free encyclopedia
Oaxaca by (utt: åaháka, hvor h'en skrapes litt i strupen, slik som Juan) er hovedstad og største by i delstaten Oaxaca i Mexico. Det offisielle navnet er Oaxaca de Juárez, til ære for Benito Juárez, den meksikanske frihetskjemperen og reformatoren som ble født nær byen. Byen har ca. 530 000 innbyggere og ligger ca. 1550 meter over havet. Klimaet er tørt og relativt behagelig.
| Oaxaca by | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Mexico | ||
| Grunnlagt | 1486 (Julian) | ||
| Postnummer | 68000 | ||
| Retningsnummer | 951 | ||
| Areal | 85,47 km² | ||
| Befolkning | 300 050[1] (2014) | ||
| Bef.tetthet | 3 510,59 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 1 555 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Oaxaca by 17°03′38″N 96°43′31″V | |||
Oaxaca-dalen var et kjerneområde for Mixtec- og Zapotec-kulturene som blomstret i område i århundrene fra Kristi Fødsel og fram til 1470-tallet, da området ble erobret av aztekerne. Deres sentra lå imidlertid i Monte Albán og Mitla, begge nær dagens Oaxaca by.
Selve byen ble grunnlagt som Antequera i 1529, og fikk navnet Oaxaca i 1531. Byen fikk sine rettigheter fra dronning Isabel av Spania, og snart etablerte munkeordner seg i dalen for å omvende og pasifisere de opprinnelige innbyggerne. Byen ble etterhvert den ledende i Sør-Mexico. På 1700-tallet opplevde byen en blomstring som følge av cochenille-salg. Cochenillelus er et lite insekt som avgir rød farge, og var svært etterspurt. Indianerne rundt byen var gjeldsslaver for byens cochenille-kjøpmenn, og opphevelsen av gjeldsslaveriet i alle spanske besittelser i 1783 var et hardt slag. Imidlertid fortsatte Oaxaca som et sentrum for bomullsindustri. I revolusjonstiden ble Oaxaca sterkt rammet, og befolkningen gikk tilbake. I 1931 ble byen rammet av et kraftig jordskjelv.
Selve bysentret i Oaxaca er en verdifull samling gamle hus, palasser, klostre og kirker fra kolonitiden, og er vel verdt et besøk. Man ser med en gang at både hus og kirker er lave, noe som skyldes jordskjelvfaren. Midt i byen ligger zócalo, stortorget, omgitt av katedralen og Palacio Municipal, begge flotte kolonihus. Stortorget er kranset av søyleganger med elegante kafeer. Alcalá-gaten går oppover i byen, omgitt av flotte kolonihus, til Santo Domingo-kirken, dominikanerkirken fra 1570 som muligens er byens fineste, med et gullglitrende, svært dekorert interiør.
Museo Regional er innredet i klosterbygningene ved siden av, og stiller blant annet ut skatter fra Monte Albán. Den barokke Basilica de la Soledad inneholder bildet av byens skytshelgen Vírgen de la Soledad. Byens eldste kirke er San Juan de Dios fra 1526.
Byens markeder er også verdt et besøk. I tillegg til eksotisk mat som gresshopper og kaktusblader kan man se mye fint håndverk, både den berømte svarte keramikken fra området, kurver, hatter, masker, vevde belter og løper og figurer i hamret blikk.
En kort busstur ut av Oaxaca ligger Monte Albán, en av Mexicos viktigste arkeologiske soner, som står på UNESCOs verdensarvliste. Her finnes flere pyramider, rester av templer og store gårder som kanskje ble brukt til rituelle ballspill. Relieffene «danzantes», danserne, forestiller nok ikke dansere, men lemlestede krigsfanger som vrir seg i smerte.
Om man følger veien mot Mitla noen kilometer, så vil man kunne kjøre av mot landsbyen Santa María del Tule hvor man kan besøke Árbol del Tule.
Cocina oaxaqueña, kjøkkenet i Oaxaca, er blant Mexicos mest interessante, og viser sterke innslag av urfolkets kokekunster. Mole negro er en tykk saus av chili og sjokolade, som gjerne helles over lyst kjøtt. Coloradito er en rød tomat- og chilisaus brukt til kylling. Amarillo-sausen er gul, og består av karve og chili. Queso oaxaqueño er distriktes ost, som er hard og trådete, men som smelter lett, f.eks. når den fylles i en chili. Chapulines, gresshopper, serveres gjerne most og stekt i olje, eller tørre som snacks. Tamales oaxaqueños er maisdeig med kjøtt og saus pakket inn i bananblader og dampet.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
