Obelisk
høy, slank søyle med kvadratisk tverrsnitt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Obelisk (fra gammelgresk ὀβελίσκος obeliskos;[1][2] diminutiv (forkortningsord) av ὀβελός, obelos, i betydningen «(steke)spidd, spiker, spiss søyle»)[3][4] er en høy, slank søyle med et kvadratisk tverrsnitt som spisses til oppad og ender i pyramideformet topp. Opprinnelig var obelisken skåret eller hogd ut som en sammenhengende stein, en såkalt monolitt, i polert granitt, men de fleste av de store, moderne obelisker er støpt eller bygget av flere steiner. Opprinnelig konstruert av oldtidens egyptere og kalt tekhenu, men grekerne benyttet det greske uttrykket obeliskos for å beskrive dem, og dette ordet gikk over til latin og til slutt også norsk.[3][5] Begrepet stela (flertall av stelae) er generelt benyttet for andre monumentale søyler med inskripsjoner uten klassisk, obeliskisk form.[6]