Odovakar
From Wikipedia, the free encyclopedia
Odovakar (latin: Flavius Odoacerus,[1] italiensk: Odoacre; født ca. 433, død 15. mars 493)[2] var en soldat som i 476 ble den første konge av Italia (476–493). Hans styre er generelt sett på som markeringen av slutten på Vestromerriket.[3] Selv om han satt med den reelle makten over Italia, representerte han seg selv som klientkonge av Julius Nepos, og etter Nepos’ død i 480, av den østromerske keiseren i Konstantinopel. Odovakar benyttet generelt romerske hederstittel patrisier, gitt av den østromerske keiser Zenon, men er referert til som en konge (latin: rex) i mange dokumenter og han benyttet det selv minst en gang og ved en annen anledning av konsul Basilius.[4] Odovakar innførte noe få viktige endringer i det administrative systemet i Italia. Han fikk støtte hos det romerske senatet og kunne tildele landområder til sine tilhengere uten større motstand. Uro blant hans krigere førte til vold i 477–478, men det var ingen flere slike forstyrrelser i løpet av den senere perioden av hans styre. Selv om Odovakar var ariansk kristen, blandet han seg sjelden inn affærene til de ortodokse statskirkene.
Odovakar Konge av Italia | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 433 Pannonia, Vestromerriket | ||
Død | 15. mars 493 (ca. 60 år) Ravenna, Kongedømmet Italia | ||
Beskjeftigelse | Militær leder | ||
Embete | |||
Ektefelle | Sunigilda | ||
Far | Edekon | ||
Søsken | Onoulphus | ||
Barn | Thela frankish princess | ||
Nasjonalitet | Kingdom of Italy | ||
Annet navn | Flavius Odoacer | ||
Regjeringstid | 476–493 | ||
Forgjenger | Ingen (Tittelen opprettet etter at Vestromeriket var oppløst) | ||
Etterfølger | Teoderik den store | ||