Odysseen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja)[1][2] er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden). Verket beskriver helten Odyssevs’ hjemreise etter trojanerkrigen, og hans sønn Telemakhos’ leting etter sin far. I løpet av to kvelder hos faiakerne forteller Odyssevs, kongen av Ithaka, om sine eventyr på den ti år lange reisen fra Troja, før han vender hjem. Her befester han igjen sin autoritet som konge av Ithaka, Telemakhos' far og Penelopeias ektemann.
Odysseen | |||
---|---|---|---|
orig. Odyssea | |||
Forfatter(e) | Homer | ||
Språk | Gammelgresk | ||
Sjanger | Epos | ||
Utgitt | Cirka 720 f.Kr. | ||
Oversetter(e) | Arne Garborg (1918) Peter Østbye (1922) Eirik Vandvik (1948) Kjell Arild Pollestad (2013) | ||
Sider | 412 | ||
Deweys desimal | 883.01 | ||
Odysseen skiller seg fra Iliaden idet den drives fram ikke av vold og drap, men av Odyssevs’ mot og kløkt. På mange vestlige språk har odyssé[3] blitt et synonym for en lang reise mot et fjernt mål. Diktverket regnes som et hovedverk i den vestlige litterære kanon, og blir fremdeles lest og oversatt over hele verden.[4]
Gitt utbredt analfabetisme, ble diktet fremført av en aoidos (ἀοιδός, «sanger, skald») eller rapsode og var mer sannsynlig å bli hørt enn lest, kan hende også til musikk.[5] Greske vasemalerier synes å vise at man gikk over til å resitere de episke diktene framfor å synge dem ved at rapsodene ble avbildet med en stav i hånden framfor en lyre.[6] Det er i sin helhet skrevet på daktylisk heksameter, det vil si seks verseføtter (daktyler eller spondéer, se metrikk) på hver linje.[7] Odysseen består av 24 sanger. De fire første fungerer som en innledning og kalles Telemakien. Språket er en tidlig form av gammelgresk, med en rekke ord som ikke finnes i andre tekster enn Odysseen og Iliaden, derfor kalles språket i disse verkene gjerne homerisk gresk.
Avgjørende temaer i diktverket er blant annet ideene om nostos (νόστος; «tilbakekomst»), vandring, xenia (ξενία; «gjestevennskap»), prøvelser og varsler. Forskere reflekterer fortsatt over den narrative betydningen av visse grupper i diktet, for eksempel kvinner og slaver, som har en mer framtredende rolle i eposet enn i mange andre verk innenfor antikkens litteratur. Dette fokuset er spesielt bemerkelsesverdig i kontrast til Iliaden, som sentrerer soldaters og kongers bedrifter under den trojanske krigen. I antikken ble det ikke stilt spørsmål om Homer var forfatteren av diktet, men dagens litteraturvitenskap forutsetter hovedsakelig at Iliaden og Odysseen ble komponert uavhengig og at historiene ble dannet som en del av en lang muntlig tradisjon og kultur.[8][9][10]