Otta (elv)
elv i Innlandet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Otta er en elv som renner fra hovedvannskillet mot Vestlandet og gjennom Ottadalen til Gudbrandsdalen der den munner ut i Gudbrandsdalslågen ved byen Otta. I sør er vassdraget avgrenset av Jotunheimen, i vest av Strynefjellet og i nord av Tafjordfjella/Reinheimen. Elva er 147,85 km lang (135 ifølge SNL[2]). Hovedelven følger Ottadalen gjennom kommunene Skjåk, Lom og Vågå og til slutt Sel. Riksvei 15 følger hovedelven fra Langvatnet og samløpet med Lågen.
Otta | |||
---|---|---|---|
Ottaelva | |||
Land | Norge | ||
Fylke | Innlandet | ||
Kommune | Skjåk, Lom, Vågå og Sel | ||
Lengde | 147,85 km | ||
Nedbørfelt | 3 948 km²[1] | ||
Middelvannføring | 119,7 m³/s | ||
Start | Djupvatnet i Geiranger | ||
– Høyde | 1 016 moh. | ||
– Koord. | 62°00′45″N 7°24′09″Ø | ||
Fjerneste kilde | Skjerdingdalsbreen, Stranda | ||
– Høyde | ca 1280 moh. | ||
– Koord. | 62°00′45″N 7°19′42″Ø | ||
– Vannstreng | Bekk uten navn–Langvatnet–Otta | ||
Munning | Lågen ved Otta | ||
– Høyde | ca 210 moh. | ||
– Koord. | 61°46′03″N 9°32′43″Ø | ||
Sideelver | Tessa, Vulu, Bøvra, Skjøli, Åstre, Framrusti, Glitra, Måråi, Hamsa, Torda, Vulu, Aura, Finna | ||
Innsjøer | Breiddalsvatnet, Grotlivatnet, Heggebottvatnet, Skim, Vågåvatnet | ||
Vassdrag | Gudbrandsdalslågen-Glommavassdraget | ||
Otta 61°46′03″N 9°32′43″Ø | |||
- For andre betydninger av Otta, se Otta (andre betydninger).
Ottavassdraget har et nedbørfelt på 3948 km2, og er blant de 20 største vassdragene regnet etter nedbørfelt.[1] Det er et høytliggende vassdrag med store høydeforskjeller, Galdhøpiggen er nedbørfeltets høyeste punkt. nedbørfeltet har en medianhøyde (middelverdi) er 1320 moh. og 80 prosent av nedbørfeltet er over 1000 moh., noe som gir sene vårflommer. Det er liten vannføring i vinterhalvåret fra november til april[2][3] Otta står for nesten halvparten av Gudbrandsdalslågens middelvannføring og Otta gir det største enkeltbidraget til Lågen. Ovenfor samløpet med Otta har Lågen et nedbørfelt på 2074 km2.[4] Dette er Glommavassdragets nordvestligste del. Om sommeren er det mye smeltevann fra isbreer i Otta noe som farger elven blå-grønn. Dette er blant annet synlig ved Otta sentrum der elven møter det blanke vannet i Lågens hovedløp fra Dovre og Lesja. Den varme sommeren i 2018 var bresmeltevannet fra Otta synlig også i Mjøsa.[5]
Det er mange innsjøer i vassdraget og noen er regulert til kraftproduksjon. Utbyggingene har vært omstridt. Kraftutbygginger har bidratt til å dempe flomtoppene. Vnder Storflåmen 1938 ble det målt en vannføring på 1387 m3/sekund, mot årsmiddel på 120 m3/sekund.[3]
Elven kalles også Ottaelva, for å skille den fra byen, men dette er ikke et offisielt stedsnavn. Otta fikk navnet etter otte. Elvenavnet Otta har å gjøre med noe skremmende, noe som vekker otte.