Palaeoloxodon
pattedyrslekt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Palaeoloxodon er ei utdødd slekt med elefanter.
Palaeoloxodon | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Palaeoloxodon Matsumoto, 1924 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | dyr | ||
Rekke | ryggstrengdyr | ||
Klasse | pattedyr | ||
Orden | snabeldyr | ||
Familie | elefanter | ||
Alder | tidlig pliocen–holocen | ||
Økologi | |||
Utbredelse: | Afrika, Eurasia | ||
Inndelt i | |||
|
Disse elefantene ble tidligere regnet for å stå nær Elephas og ble til dels inkludert i denne slekta. Genetiske studier viser derimot at de er mer i slekt med Loxodonta, og Palaeoloxodon blir derfor nå regnet som ei egen slekt.[1][2]
Den eldste arten i slekta var Palaeoloxodon ekorensis som levde i Afrika i tidlig pliocen for 5,3–3,6 millioner år siden. Den var stamfar til den store Paleoloxodon recki i Afrika for 3,5–1,0 millioner år siden. Et eksemplar funnet ved Turkanasjøen hadde en skulderhøyde på 4,27 m og en vekt på 12,3 tonn. I Afrika ble P. recki opphavet til P. iolensis, som for 130 000 år siden selv ble erstattet av Loxodonta.[3]
Slekta spredte seg også til Eurasia der den mest kjente arten er skogelefant (P. antiquus), som fantes i Europa fram til siste isid. Andre arter fantes østover helt til Japan. Palaeoloxodon namadicus på Det indiske subkontinent kan ha vært et av de største landpattedyrene som noen gang har levd.[3]
På mange av middelhavsøyene oppstod det i pleistocen dvergarter med opphav i skogelefant. Den minste, Palaeoloxodon falconeri, hadde en skulderhøyde på bare 1,0–1,2 m.[4] Noen av dvergelefantene på middelhavsøyene har vist seg å tilhøre slekta Mammuthus og stammer derfor ikke fra skogelefant.[5]