Pion eller peon (Paeonia) er den eneste planteslekta i pionfamilien (Paeoniaceae). De er busker og flerårige urter med store blomster og vokser vilt i Eurasia, Nord-Afrika og vest i Nord-Amerika. Flere av artene er viktige som hageplanter og medisinplanter.
| Pionslekta | |||
|---|---|---|---|
 Paeonia anomala
| |||
| Nomenklatur | |||
| Paeonia L. | |||
| Populærnavn | |||
| pion, peon | |||
| Hører til | |||
| Saxifragales, eg. tofrøbladete planter, blomsterplanter | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 35–40 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | tempererte strøk på den nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
|
se egen seksjon | |||
Beskrivelse
De urteaktige artene blir 0,5–1,5 m høye, og buskene blir opptil 3,5 m. Røttene er tykke og lagrer næringsstoffer om vinteren. Bladene er ganske store, spredte og sammensatte. Blomstene er tvekjønnede og sitter som regel enkeltvis og endestilt. Det er 1–6 høyblad, 2–9 begerblad og 4–13 kronblad med varierende farge. Det er svært mange pollenbærere, opptil 230. Frukten er en belgkapsel med mange svarte eller mørkebrune frø som blir opptil 13 mm i diameter.[1]
Bladverk og blomster ligner overfladisk på dem hos soleiefamilien, og pionene ble tidligere regnet til denne familien. Mer grundige morfologiske undersøkelser viser derimot at pionene står fjernt fra soleiefamilien, og i Takhtajan-systemet ble de plassert i en egen familie og en egen orden, Paeoniales. I Cronquist-systemet tilhørte pionfamilien ordenen Dilleniales. Molekylærgenetiske analyser har ført til at pionene i APG III-systemet regnes til ordenen Saxifragales.[2][3][4]
Pioner inneholder en rekke ulike kjemiske stoffer, som monoterpenoide glukosider, flavonoider, tanniner, stilbenoider, triterpenoider, steroider, paeonol og fenol. Mange av disse stoffene har biologisk virkning. Pion er giftig for mennesker, katter og hunder, og forgiftningen fører til kvalme, oppkast og diaré. Plantesaft kan føre til hudirritasjoner.[5][6]
Dyrking
'Barrington Bride'
'Rubra Plena'
Pionrøtter (Radix Paeoniae) er blitt brukt til medisinske formål i flere tusen år, og planten har fått navn etter den greske legeguden Paian. I Europa var klosterpion (Paeonia officinalis) og Paeonia mascula viktige legeurter, og i Øst-Asia brukes silkepion (Paeonia lactiflora) og Paeonia obovata. I Øst-Asia er planten tradisjonelt blitt brukt mot blant annet betennelseslignende tilstander og menstruasjonsproblemer. Moderne forskning viser at ekstrakt fra pion kan lindre betennelser, blodpropp, magesår og allergi.[7][8][9][10][11]
Pioner er også lenge blitt plantet som prydplanter. I Europa fantes det former med doble kronblad i senmiddelalderen. Kina var likevel det viktigste landet for pionkultivering, og her dyrket man fram mange kultivarer allerede under Song-dynastiet (960–1279). I Japan begynte man tidlig å foredle pioner importert fra Kina og tilpasset dem til japanske skjønnhetsidealer med enkle eller doble blomster. På 1800-tallet kom kinesiske pioner til Europa, og mange nye typer oppstod, spesielt i Frankrike, men også i Tyskland og England. De var et populært motiv hos datidens kunstmalere, som Manet, Renoir, Fantin-Latour, Gauguin, Bazille og Delacroix.[7][12][13][14]
Når en skal dyrke dem i hagen, bør pioner plantes alene eller sammen med andre pioner. De blomstrer best på solrike steder i god jord, og de bør stå i fred på samme plass i mange år så røttene kan utvikle seg. Hagepioner er kultivarer av ulike viltvoksende arter, og de opprinnelige artene dyrkes sjelden. Blomstene kan være enkle, doble eller fylte, og noen sorter dufter. En kan dele hagepionene i følgende grupper.[15][16]
- silkepion (Paeonia lactiflora) stammer fra Kina og har hundrevis av kultivarer. Den er en staude som blir omtrent 100 cm høy og kan dyrkes til Troms (herdighetssone 7). Blomstene dufter og er enkle, doble eller fylte, og fargen er hvit, rosa eller rød.
- bondepion (Paeonia × festiva) er også en staude og stammer fra den europeiske klosterpionen (Paeonia officinalis). Den er spinklere og lavere enn silkepion og er den beste pionen i Finnmark (herdighetssone 8). Blomstene er som regel fylte og røde.
- trepion (Paeonia suffruticosa) er hybrider mellom flere kinesiske arter i seksjon Moutan. Den er en busk som oftest blir omtrent 1,5 m høy. Blomstene er gule, hvite, rosa eller røde. Trepion er ikke særlig hardfør, men kan dyrkes i kyst- og fjordstrøk i Sør-Norge (herdighetssone 3).
Delgrupper
Seksjon Oneapia
Urter, pollenbærerne danner en skive og kronbladene er små, kjøttfulle og konkave.[3][17][18]
- Paeonia brownii – vestlige USA (California, Idaho, Montana, Nevada, Oregon, Utah, Washington, Wyoming)
- Paeonia californica – USA (California), Mexico (Baja California)
Seksjon Moutan
Busker, pollenbærerne danner en skive, og kronbladene er store og åpne. Alle artene er endemiske for Kina.[3][1][19][20][21][18]
- Paeonia cathayana – Henan (Song Xian), Hubei (Baokang)
- Paeonia decomposita – nordvestre Sichuan
- Paeonia delavayi – vestlige Sichuan, sørøstre Tibet, sentrale og nordlige Yunnan
- Paeonia jishanensis – nordlige Henan (Jiyuan Xian), sentrale Shaanxi (Huayin Xian, Tongchuan Shi), sørvestre Shanxi (Jishan Xian, Yongji Xian)
- Paeonia ludlowii – sørøstre Tibet
- Paeonia ostii – vestlige Henan
- Paeonia rotundiloba – nordvestre Sichuan
- Paeonia qiui – vestlige Henan (Xixia Xian), vestlige Hubei (Baokang Xian, Shennongjia Linqu)
- Paeonia rockii – sørlige Gansu, vestlige Henan, vestlige Hubei, sentrale og sørlige Shaanxi
Seksjon Paeonia
Urter, pollenbærerne danner ingen utpreget skive, og kronbladene er store og enten åpne eller skålformede.[3][18][22][23][24][25][1]
- Paeonia algeriensis – Algerie
- Paeonia anomala – Russland (Sibir, nord i europeisk Russland vestover til Kolahalvøya), Kasakhstan, Mongolia, Kina (inkludert Paeonia sinjiangensis og P. veitchii)
- Paeonia arietina – sørøstlige Europa, Tyrkia
- Paeonia broteroi – Sør-Spania, Portugal
- Paeonia cambessedesii – Balearene
- Paeonia caucasica – Kaukasus
- Paeonia clusii – Kreta, Kárpathos, Rhodos (inkludert Paeonia rhodia på Rhodos)
- Paeonia coriacea – Korsika, Sardinia, Sør-Spania, Marokko
- Paeonia corsica – Korsika, Sardinia, Hellas
- Paeonia daurica – sørøstlige Europa, Kaukasus, Tyrkia
- Paeonia emodi – Himalaya (nordvestlige India, Kashmir, vestlige Nepal, nordlige Pakistan, sørlige Tibet)
- Paeonia intermedia – Sentral-Asia (Xinjiang, Kasakhstan, Kirgisistan, sørvestlige Sibir, Tadsjikistan, Usbekistan)
- Paeonia japonica – Japan
- Paeonia kesrouanensis – Libanon, Syria, Tyrkia (inkludert Paeonia turcica)
- silkepion (Paeonia lactiflora) – Kina, Korea, Mongolia, sørøstlige Sibir
- Paeonia macrophylla – Kaukasus
- Paeonia mairei – Kina (sørøstlige Gansu, nordvestlige Guizhou, sørvestlige Hubei, sørlige Shaanxi, sentrale og sørlige Sichuan, nordøstlige Yunnan)
- Paeonia mascula – middelhavslandene, Irak, Iran (inkludert Paeonia russoi på Korsika, Sardinia og Sicilia)
- Paeonia mlokosewitschii – Kaukasus
- Paeonia obovata – Kina, Japan, Korea, Russlands fjerne østen
- klosterpion (Paeonia officinalis) – Sør-Europa (inkludert Paeonia banatica og P. humilis)
- Paeonia parnassica – Hellas
- Paeonia peregrina – sørøstlige Europa, Tyrkia
- Paeonia saueri – Albania, Hellas, Nord-Makedonia
- Paeonia sterniana – sørøstlige Tibet
- Paeonia tenuifolia – østlige Europa, Kaukasus
- Paeonia tomentosa – Aserbajdsjan
- Paeonia wittmanniana – Kaukasus, Tyrkia, Nord-Iran
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
