Postglasial landhevning
From Wikipedia, the free encyclopedia
Postglasial landhevning er en landheving i områder som var dekket av innlandsis i istiden, blant annet Norden og Canada.
På slutten av den siste istiden var deler av Nord-Europa og Nord-Amerika dekket av et opp til tre km tykt islag. Isen presset, på grunn av tyngden, jordskorpen ned i mantelen. Når isen smeltet, begynte landet å stige igjen. På grunn av at jordmantelen har høy viskositet tar denne prosessen tusenvis av år.
I perioden rett etter istiden hevet landet seg opp mot åtte cm/år.[1] Denne fasen pågikk i ca. 2000 år da isen ble tynnere og gradvis trakk seg tilbake. Da isen hadde forsvunnet, minsket landhevningen til ca. 25 mm/år, og avtok siden eksponensielt. Man regner med at landhevningen kommer til å fortsette i ca. 10 000 år til. Der landhevningen i dag er størst kan minst 50 m landhevning gjenstå.[1]
Isbreen over Norden var tykkest i Bottenvika, og landhevningen er derfor også størst der. Landhevningen minsker radiært, slik at i Norge er det de områdene som er nærmest Bottenvika som har størst landheving; derfor er det slik at den største landhevningen i Norge skjer fra de østre deler av Østlandet til Trøndelag og de sørligste deler av Nordland. Også omkring indre del av Oslofjorden er landhevingen markant. Her stiger landet med fire mm/år. Den minste landhevningen i Norge er på Sørvestlandet der det er litt negativ landhevning.
I Sverige er landhevningen aller størst i Norrland og spesielt i Ångermanland (Höga kusten), der landet stiger med åtte mm/år.[1] Nåværende maksimum ligger et sted i nordre Bottenvika og er på cirka ni mm/år. I Mälardalen og i Oslo er den absolutte landhevningen cirka fem mm per år, i Trysil nesten syv millimeter, i Bergen 1,5 og i Trondheim vel fire. Fra 1900 til 2000 har havet steget 1,8 millimeter årlig slik netto landheving (relativt til havets overflate) er tilsvarende mindre.[2] I Skåne og på Jæren er en landsenking på 0–1 mm/år. På 1900-tallet steg samtidig havoverflaten med ca. en mm/år, og derfor er den virkelige landhevningen i dag større enn den synlige.