![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/%25E5%25A4%25A7%25E5%2594%2590%25E8%25A5%25BF%25E5%259F%259F%25E8%25A8%2598%25EF%25BC%2588%25E5%259B%259B%25E5%25BA%25AB%25EF%25BC%2589.jpg/640px-%25E5%25A4%25A7%25E5%2594%2590%25E8%25A5%25BF%25E5%259F%259F%25E8%25A8%2598%25EF%25BC%2588%25E5%259B%259B%25E5%25BA%25AB%25EF%25BC%2589.jpg&w=640&q=50)
Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Reisen til de vestre regioner under det store Tángdynastiet (tradisjonell kinesisk: 大唐西域記, forenklet kinesisk: 大唐西域记, pinyin: dà táng xīyù jì, Wade-Giles: A T'ang Hsi-yü Chi, koreansk: dae dang seo yeok gi, hangul: 대당서역기, japansk (katakana): だいとうせいいきき, rōmaji: Daitō Saiiki-ki) er en reiseskildring av den kinesiske buddhistmunken Xuánzàng (玄奘, 602–664).[1] Boken beskriver hans inntrykk fra sin 19-år lange reise fra Chang'an i det sentrale Kina til de såkalte «vestlige regioner» som omtales av kinesiske historiografer. Han reiste langs silkeveien i det som nå er Xinjiang, såvel som i naboområdene i Sentral-Asia og det sørlige Kina, og videre til India og Sri Lanka.
Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet | |||
---|---|---|---|
![]() Side fra en utgave fra 1773-1782 | |||
orig. 大唐西域記 Dà táng xīyù jì | |||
Forfatter(e) | Xuánzàng | ||
Språk | Kinesisk | ||
Tilblivelse | 646 | ||
Sjanger | Reiseskildring | ||
Boken ble satt sammen i år 646 etter forespørsel fra keiser Tàizōng av Táng,[2] og beskrev de reisene som ble foretatt mellom år 626 og april 645.[1] Biànjī, som var en medreisende disippel av Xuánzàng, brukte mer enn et år på å redigere boken på Hóng-fǘ klosteret (弘福寺) etter diktat fra Xuánzàng.
Bokverket består av 134 kapitler fordelt på 12 bokruller[3] og har mer enn 120 000 kinesiske tegn eller ord. Fra og med år 652 ble teksten oppbevart i den store villgåspagoden i Chang'an, sammen med buddhistiske sūtraer som Xuánzàng hadde oversatt.[4] Teksten er en del av den kinesiske buddhistiske kanon i forskjellige avarter: Taishō Shinshū Daizōkyō (bind 51, tekst nr 2087),[5] Tripitaka Koreana (bind 32, tekst nr 1065) og Zhōnghuá Dàzángjīng (bind 60, tekst nr 1171). I katalogen som ble publisert av Bunyiu Nanjio i 1883, er den tekst nr 503.
Bokverket har vært en viktig kilde for historikere[6] og arkeologer,[7][5] så vel som for lingvister, orientalister og buddhologer.[8] Et eksempel er Buddha-statuene i Bamiyandalen som ble ødelagt av Taliban i mars 2001. Xuánzàng's reiseskildring inneholder viktig dokumentasjon i form av den eldste kjente omtale av disse statuene.[8] Teksten må ikke forveksles med romanen Reisen mot Vest. Dette er en fiktiv fortelling som ble skrevet av Wu Cheng'en i 1590-årene under Mingdynastiet, med utgangspunkt i Xuánzàngs reiser.