Rosa Luxemburg
From Wikipedia, the free encyclopedia
Rosa Luxemburg (tysk; IFA: [ˈʁoːza ˈlʊksəmbʊʁk] hjelp•info, født Rozalia Luksenburg 5. mars 1871 i Zamość i Lublinguvernatet, Kongress-Polen, død 15. januar 1919 i Berlin i Fristaten Preussen, Weimarrepublikken) var en polsk-tysk revolusjonær filosof, samfunnsøkonom, politiker, forfatterinne og redaktør. Som politiker var hun medlem av SPD og USDP, men hun er mer kjent for å ha vært med på å grunnlegge Sosialdemokratiet i kongeriket Polen og Litauen, Spartakusforbundet og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD).
Rosa Luxemburg | |||
---|---|---|---|
Født | Rozalia Luxenburg 5. mars 1871[1][2][3][4] Zamość (Zamostkiy Uezd, Lublinguvernatet, Kongress-Polen, Det russiske keiserdømmet)[5][6][7][8] | ||
Død | 15. jan. 1919[1][2][6][9] (47 år) Berlin[10][6][7][11] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, filosof, revolusjonær, samfunnsøkonom, journalist, redaktør, politisk teoretiker, plantesamlar | ||
Akademisk grad | Doktor nauk i statsvitenskap | ||
Utdannet ved | Universitetet i Zürich[6] | ||
Ektefelle | Gustav Lübeck (1889–1903) Julian Marchlewski (1893–ukjent)[7] | ||
Partner(e) | Leo Jogiches | ||
Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1898–1915) Kommunistische Partei Deutschlands (1919–) Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1917–1918) Spartakusforbundet (1915–1918) Sosialdemokratiet i kongeriket Polen og Litauen (1893–1918) | ||
Nasjonalitet | Tyskland[7] Det russiske keiserdømmet | ||
Signatur | |||
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Retninger |
marxisme · leninisme · venstrekommunisme · rådskommunisme · trotskisme · stalinisme · anarkokommunisme · maoisme · eurokommunisme |
Nøkkelbegrep |
«fra enhver etter evne, til enhver etter behov» · dialektisk materialisme · historisk materialisme · klassekamp · overskuddsverdi · proletariatets diktatur · arbeiderselvstyre |
Marxist-leninistiske sosialiststater |
Cuba · Jugoslavia · Kina · Laos · Nord-Korea · Sovjetunionen · Vietnam · flere |
I Norge |
Personer |
Marx · Engels · Lenin · Trotskij · Luxemburg · Stalin · Mao · Che Guevara · flere |
Forut for første verdenskrig engasjerte hun seg i de store anti-krigs demonstrasjonene i kjølvannet av julikrisen, og i 1914 var hun blant motstanderne av SPDs samtykke til krigsobligasjoner. Sammen med Karl Liebknecht var hun den første redaktøren av avisen Die Rote Fahne, og under novemberrevolusjonen var hun en av hjernene bak spartakistopprøret.
Den 15. januar 1919 ble Luxemburg og Liebknecht drept av høyreekstreme medlemmer av Garde-Kavallerie-Schützen-Division, som var forløperen til de paramilitære frikorpsene. Liket av Luxemburg ble dumpet i Landwehrkanalen i Berlin. Mange forhold omkring drapene ble ikke oppklart før etter andre verdenskrig. I det lange løp ble dette en politisk påkjenning, som forverret splittelsen mellom SPD og KPD, og som gjorde KPD mer avhengige av Komintern. Hun ble begravet sammen med Karl Liebkneicht på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Berlin den 13. juni 1919. Titusener av mennesker fulgte begravelsen. Gravstedet ble senere en valfartssted for tyske kommunister og venstresosialister.
I DDR ble Luxemburg og Liebknecht utropt til folkehelter, ettersom KPD var forgjengeren til det statsbærende partiet SED. Ifølge Bundesamt für Verfassungsschutz fortsetter dyrking av Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht å spille en stor rolle blant tyske venstreekstremister.