Rumi
dikter, jurist, mystiker og teolog / From Wikipedia, the free encyclopedia
Moulana Jalalod-din Balkhi Mohammad Rumi (persisk : مولانا جلال الدین محمد بلخی tyrkisk: Mevlânâ Celâleddin Balkhi Mehmed Rumi) (1207–1273) var en persisk poet, dikter, jurist, mystiker og teolog.
Rumi | |||
---|---|---|---|
Født | 30. sep. 1207[1][2][3][4] Vakhsh (Khwarezmian Empire)[5][6] | ||
Død | 17. des. 1273[7][1][2][3] (66 år) Konya (Rum-sultanatet)[8][9] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, ulama, skribent, litterat, filosof, mystiker, teolog | ||
Ektefelle | Gawhar Khatun | ||
Far | Baha ud-Din Walad[10] | ||
Barn | Sultan Walad | ||
Gravlagt | Mevlâna Museum Yeşil Türbe | ||
Han ble født i Balkh i Khoresm-riket (i dagens Afghanistan), og familien skal ha flyktet til Konya i Anatolia (i dagens Tyrkia). I Konya etterfulgte han etter hvert sin far som religiøs leder og som lærer ved en teologisk høyskole.[11]
Hans tilhengere stiftet den sufistiske Mevlevi-ordenen, kjent som De dansende dervisjer. Han skrev også flere bøker, hvorav den mest kjente er Masnavi-ye ma'navi, en samling av lignelser i diktform, ofte omtalt som «Koranen på persisk tungemål» (qorân dar zabân-e pahlavi).
Tilnavnet Moulana (også Moulavi) betyr «vår herre»; Jalal betyr «majestet» og Din betyr «religion». Suffikset Rumi henviser til den romerske kulturkretsen, siden han levde det meste av sitt liv i Anatolia som hadde vært en del av det bysantiske keiserriket to århundrer tidligere.
Rumis innflytelse går utover etniske og nasjonelle grenser. Iranere, kurdere, tyrkere, grekere, afghanere og tadsjikere og andre sentralasiatiske og sørøstasiatiske muslimer har blitt sterkt påvirket av Rumis åndelige arv i løpet av de siste syv århundrene.[12][13]