Sabina Spielrein
sovjetisk lege og psykoanalytiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sabina Spielrein (1885–1942) var en sovjetisk lege og psykoanalytiker. Hun var en av psykoanalysens pionerer[1] og var den som lanserte teorien om det destruktive som drivkraft. Spielrein var også en pioner innenfor barnepsykologi inkludert terapi for barn.[2][3]
Sabina Spielrein | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. okt. 1885![]() Rostov-na-Donu (Det russiske keiserdømmet) | ||
Død | 11. aug. 1942![]() Rostov-na-Donu, Zmijovskaja balka | ||
Beskjeftigelse | Psykiater, psykoanalytiker, essayist, lege ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Zürich | ||
Doktorgrads- veileder | Eugen Bleuler | ||
Mor | Eva Spielrein | ||
Søsken | Isaak Shpilreyn Yan Shpil'rein | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
Spielrein var interessert i forholdet mellom språk, det underbevisste og psykoser.[4] Hun publiserte 35 vitenskapelige artikler på tre språk (tysk, fransk og russisk) om psykoanalyse, utviklingspsykologi, lingvistikk og pedagogikk.[5][6] Spielrein var en kreativ og begavet psykoanalytiker, og flere av hennes ideer ble senere tilskrevet andre. Hennes mest kjente arbeid er Die Destruktion als Ursache des Werdens («Ødeleggelse som drivkraft», München i 1912). Spielrein brukte, som mange tidlige psykoanalytikere, egenvurdering som metode.[7]
Hun begynte opprinnelig som pasient hos psykiateren Carl Gustav Jung. Hun var den første som gikk fra å være innlagt pasient til å være praktiserende psykoanalytiker.[8] Hun er kjent for sitt forhold til Jung og korrespondanse med legen Sigmund Freud. Hennes liv og virke er fremstilt i filmer blant annet A Dangerous Method (2011) av David Cronenberg, romaner og teaterstykker.
Spielrein og hennes døtre ble myrdet i 1942 under holocaust. Hennes tre brødre forsvant under sovjetleder Josef Stalins terror i 1930-årene.