Samiske språk
uralsk språkgruppe / From Wikipedia, the free encyclopedia
Samiske språk er en uralsk språkgruppe som brer seg utover det nordlige Skandinavia (Norge og Sverige), nordlige Finland og på Kolahalvøya i Russland. Det er anslått at mellom 20 000 og 30 000 samer snakker et av de gjenværende åtte samiske språka. Det mest brukte samiske språket er nordsamisk. Antall samer beregnes til å utgjøre i overkant av 100 000 mennesker. Av disse benytter bare ca. 15 % et samisk skriftspråk, og man regner med at kun 30 % av de med samisk bakgrunn kan snakke et samisk språk.
Samiske språk | |||
---|---|---|---|
Brukt i | Norge Sverige Finland Russland | ||
Region | Sameland | ||
Antall brukere | 20 000–30 000 | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Samisk | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
Videre inndeling | |||
Inndeling | Akkalasamisk Kildinsamisk Kemisamisk Tersamisk Enaresamisk Skoltesamisk/østsamisk Umesamisk Pitesamisk Nordsamisk Lulesamisk Sørsamisk | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Norge (Minoritetsspråk i flere kommuner i Sverige og Finland) | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-2 | smi | ||
ISO 639-5 Hierarki | smi urj : fiu : smi | ||
Glottolog | saam1281 | ||
Portal: Språk | |||
De språka som brukes skriftlig i størst grad er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.[trenger referanse] I tillegg arbeides det for å ivareta de øvrige samiske språka, også i form av skriftspråk. Historien forteller om et intensivt arbeid om å redde de samiske språka og skriftspråka. Nordsamisk har ikke vært truet på lik linje som de øvrige samiske språk, men gjennom en hard kamp om revitalisering av språk har det i dag lyktes å ta vare på de to samiske minoritetsspråka lule- og sørsamisk for bruk i hverdagen, og gjennom språklov der myndighetene har deltatt for en aktiv revitalisering, også på skole m.v.