Saul
konge av Israel og Judea / From Wikipedia, the free encyclopedia
Saul (også Saul ben Kisj; hebraisk: שָׁאוּל – Šāʾûl, «Etterspurt»; gresk: Σαούλ; latin: Saul) (1079–1010 f.Kr.) var den muligens fiktive første kongen for Det forente kongedømme Israel og regjerte i 40 år fra 1047 til 1010 f.Kr., i henhold til Den hebraiske Bibelen.
Saul av Israel Konge av Israel og Judea | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1079 f.Kr. Muligens Gibea | ||
Død | ca. 1010 f.Kr. Gilboafjellet | ||
Beskjeftigelse | Politiker, monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Ahinoam | ||
Far | Kisj | ||
Barn | Sønnene Jonatan, Jisjvi (Abinadab), Malkisjua og Isjbosjet. Døtrene Merab og Mikal. Sønnene Armoni og Mefibosjet med en konkubine | ||
Nasjonalitet | Det forente kongedømmet Israel | ||
Regjeringstid | over Judea ca. 1010 - 1003 f.Kr.; over Judea og Israel ca. 1003 - 970 f.Kr. | ||
Han kom fra Benjamins stamme og var sønn av en velstående mann ved navn Kisj. Han ble salvet til konge av profeten Samuel og regjerte fra Gibea. Han begikk selvmord i løpet av et slag mot filisterne ved fjellet Gilboa i nordlige Israel. I det samme slaget ble også tre av hans sønner drept. Tronfølgen ble krevet av hans eneste overlevende sønn Isjbosjet og David, som til sist ble den rådende.
Den viktigste redegjørelsen til hva man vet om Sauls liv og regjering er nedskrevet i Første Samuelsbok i Det gamle testamente.